Den store Amerikareisen dag 30

Da er det slutt, om dinosauren på O’Hare flyplassen i Chicago er en god illustrasjon av dette, kan sikkert diskuteres. Flyturer er vel kanskje som flyturer flest. Flyet fra Salt Lake City til Chicago var fullt, men det gikk greit og det hele var omtrent i rute. Det var vel greit å komme til O’Hare utenom rushtida så det gikk jo også greit. Det er jo en stor flyplass med fire terminaler. Heldigvis går det tog (førerløst) mellom terminalene så når man bare fikk pekt ut retningen, gikk det greit å komme seg fra terminal 1 til terminal 5.

Det var mistenkelig lite folk ved gate M16 (ikke MI6) og selv om det kom en god del folk når det nærmet seg avgangstid, var ikke flyet mer enn 20% fullt ved avgang, og det var jo veldig greit. Så forferdelig mye soving ble det jo likevel ikke, men det gikk greit. Ankomsten til København var omtrent på rutetid, så jeg rakk akkurat et do-besøk før det var opprop for flyet til Trondheim, et tom-motors propellfly som skulle via Kristiansand (ikke Sandefjord som jeg trodde det var) til Trondheim. Og reglene er jo slik at tollkontroll skal skje ved første stopp i Norge. Dermed var det ut med alt for så å sjekke inn igjen.

Og da var det jo problemene dukket opp: ingen bagasje! Mine to elementer var ikke blitt med. Forklaringen var jo enkel men du verden så dum: Jeg startet med fly fra United Airlines og avsluttet med fly fra Widerøe. Og United og Widerøe har ingen avtale om bagasjehåndtering! Hallo!!! Det var SAS som fløy fra Chicago og til København og hele ruta var kjøpt gjennom SAS. Jeg trodde faktisk vi var kommet til 2017, men det er vel ikke alle som har nådd dit ennå.

Men for øvrig gikk turen greit. Jeg ble sittende ved siden av en kvinnelig passasjer som mente det var noe kjent med meg og lurte på om jeg var faren til Tobias. Jeg syntes jo det var noe kjent med henne, men jeg klarte ikke å plassere henne og kan det for så vidt heller ikke lenger. Hun het Åse og var vel fra Namsos og hadde jobbet noe sammen med Tobias en gang i tida.

På Værnes kom min kjære smilende og hentet meg og da var alle problemer blåst bort. Det var utrolig deilig og hun kjørte meg pent og rolig helt fram til Fannrem hvor hun stilte med deilig «norsk» middag. Det var utrolig godt og det var i det hele tatt veldig godt å komme hjem. Skåret i gleden var at bagasjen ikke ble med. Men jeg fikk melding i løpet av kvelden at den var oppsporet (men ikke hvor) og at den ville bli sendt til aktuell flyplass. Hva det betyr, gjenstår å se, dersom den nå havner i Kristiansand hvor den ble etterlyst kommer jeg til å le.

Jeg har ikke laget noen oppsummering av turen ennå, det kommer kanskje senere. Jeg har hatt det bra, det har vært mye arbeid, men også mange gode opplevelser. Men som sagt godt at det hele er slutt for denne gangen.