Den store Amerikareisen dag 18

Bøffel ser en jo ikke til hverdags, så jeg måtte sette det som dagens bilde. Har vært sammen med Elaine og hennes mann Jim store deler av dagen. De kjørte meg litt rundt omkring i SLC før vi endte opp ved International Peace Park. Det er en park hvor en rekke land har fått sitt område hvor de kan sette opp noe som er typisk for dette landet.

Norge har selvfølgelig et område som Norsk-Amerikanerne i området hegner om. Der hadde de satt opp et stabbur og en stor bautastein. Hver 17-mai pleier Norsk-Amerikanerne å samles der og blant annet gå i tog, vifte med flagg og synge Ja vi elsker og Sønner av Norge. Da er det stor stas og stemning i området. I august måned har de pleid å ha en periode hvor alle landene har sine områder betjent og hvor man kan vandre rundt og få smaksprøver på de forskjellige landenes mat og ellers lære mere om landet.

Deretter gikk turen hjem til yngste dattera deres som bor i Syracuse City et stykke nord for SLC til en flaske vann og cookies. Som gode medlemmer av LDS-kirken drikker de jo ikke verken kaffe eller te. Men det var OK. Kari, som dattera heter, er designer og hun viste fram noe av det hun hadde laget og det var mye fint. Jeg fikk også hilse på to av barna hennes. Den andre dattera, Solveig, bor i Seattle.

Fra huset deres bar det ut i Den Store Saltsjøen som ha gitt navn til byen. Dette er en innsjø uten utløp, bare innløp. Fem vassdrag ender i sjøen med sitt vann og sine mineraler. Den eneste måten vannet slipper ut er ved fordampning. Og når vannet fordamper, blir jo salter og mineraler igjen.

Ute i vannet er den en forholdsvis stor øy, Antilopeøya, som det er lager kjørevei til. Det er en av nasjonalparkene i staten Utah. Her er det laget til veldig fint med mange steder det går an å stoppe og gå turer. Det er også lov til å sette opp telt og overnatte. Da får du tildelt en teltplass og en tilhørende parkeringsplass.

Ute på øya er det en god del frittgående ville dyr, blant annet buffalo eller bison som dagens bilde viser. De går fritt omkring og man bør nok holde litt avstand selv om de er ganske fredelige. Hvert år samler de sammen alle bisonene og sjekker helsetilstanden og der som det er blitt for mange, blir de overskytende solgt. Så jeg antar at dersom man ønsker seg en bison i hagen, er det bare å møte opp.

Om sommeren er det så mye trafikk at da må man bestille plass en god stund i forveien, de lipper bare en vis mengde folk ut på øya til enhver tid.

Ellers er det et rikt fugleliv på øya og det er også en del antiloper og krokhornet sau. Men de så vi ikke noe denne gangen. Detter et sted som også godt kan stå på en besøksliste til et senere besøk og da gjerne på en annen tid av året.

Vi avsluttet det hele på en meksikansk restaurant. Her måtte man stå i lang kø før man fikk bestilt maten som ble laget mens vi så på. Med mye støy og dårlig hørsel er det ikke alltid at slike ting går greit. Jeg klarte å få sånn omtrent det jeg hadde bestilt, men Jim som har samme øreproblemene som meg, fikk noe helt annet. Men uansett har det vært en veldig fin dag.