Den store Amerikareisen dag 23

Da er konferansen dratt godt i gang med flere tusen tilstede i den store møtesalen. Flere prominente folk ønsket oss velkommen og fortalte hvor viktig det var med historier. Blant annet ble vi bedt om å diskutere med sidemannen smaksopplevelser, gjerne knyttet til jul som vi måtte ha.

Det store trekkplasteret under åpningsshowet var vel Jon og Andrew Scott, som vel er mest kjent for å pusse opp folks hjem. Tema denne gangen var imidlertid deres oppvekst og familie med stor vekt på deres tilknytning til Skottland. De kan begge to spille sekkepipe og de har flere kilter i skapet. 

Andrew (Drew til venstre) var snar til å presisere at Jonathan (John) bar kilten på ekte skotsk vis, uten at jeg skal utdype det. Bildet viser plakaten for deres første firma, jeg tror de var 7 år, da de laget og solgte kleshengere, noe som ble en stor suksess og de måtte ansette både bror og andre familiemedlemmer for å kunne tilfredsstille etterspørselen.

Siden jeg har fått VIP-merkelappen og Elaine er min venn, fikk jeg denne gangen sitte på første benk, og det var jo artig. Ellers var vårt tidligere bekjentskap Shipley selvfølgelig på scenen, men bare helt til slutt for avslutningen.

Noe kaos ble det selvfølgelig i gangene etterpå når 3-4000 personer skulle bevege seg ut og så finne fram til deres foretrukne foredrag. Det er svært mange foredrag å høre på og det er vel en av grunnene til at folk kommer hit.

En annen grunn er den store utstillingshallen hvor alt som kan krype og gå som har noe å tilby innen slektsforskning har stand, det er flere hundre av dem. De store Family Search, Ancestry, My Heritage og Find My Past dominerer jo stort, men det er mange andre interessante ting å se nærmere på. Arkiv Digital fra Sverige er her med egen stand i år også som de har vært de tidligere gangene jeg har vært her. Men det er også det eneste Skandinaviske innslaget.

Jeg hadde tenkt å gå på et foredrag av en tidligere bekjent Kitty Cooper om Triangulation in DNA, men jeg kom på at jeg hadde glemt klikkeren min – den som jeg bruker til å skifte bilder i powerpointen – på hotellrommet mitt, så jeg måtte gå og hente den.

Rommet hvor jeg skulle ha foredraget mitt kl 1:30 hadde ca 600 plasser og jeg regnet med at det ville bli en fiasko og fryktelig glissent. Men det strømmet på med folk og vaktene som teller tilhørere rapporterte at det hadde vært 240 tilhørere og det er jo mye mere enn jeg hadde drømt om. Jeg har vel ikke hatt så stor tilhørerskare før.

Jeg tror jeg kom meg brukbart gjennom foredraget mitt, i hvert fall var det mange gode tilbakemeldinger etterpå. Det har også ganske sikkert hatt en positiv betydning alle de gode bølgene som kom over Atlanteren. Tilbakemeldingene gikk blant annet på at jeg hadde funnet et brukbart nivå slik at det ikke ble for høyttravende og heller ikke banalt. Hadde en lengre prat med vår venn Stan som har slekt og navn fra Lindaas etterpå. Han er meget dreven i det å holde kurs og han mente jeg hadde gjort det veldig bra.

For øvrig har jeg hele tiden på følelsen v at jeg ligger på etterskudd. Jeg er ferdig med presentasjonen min i morgen, men det er bare så vidt. Det dukker stadig opp tanker om at jeg må endre på ting. Lørdagens presentasjon er heller ikke ferdig så morgendagen betyr nok jobb med det. Men lørdag er jeg invitert hjem på middag hos Stan og Rocky, og det blir veldig hyggelig, selv om det hadde vært enda hyggeligere om min kjære kunne vært med.

Da jeg dro på hotellet for å hente klikkeren, klarte jeg selvfølgelig å glemme igjen kameraet mitt. Dermed har jeg ingen bilder fra seansen, så jeg håper at jeg kan få noen bilder fra noen andre som var der, det hadde jo vært kjekt å ha. Klokka er 22:15 lokaltid og det er sengetid, jeg var i bassenget kl 05.15 i morges, men det blir det ikke i morgen.