Den store Amerikareisen dag 30

Da er det slutt, om dinosauren på O’Hare flyplassen i Chicago er en god illustrasjon av dette, kan sikkert diskuteres. Flyturer er vel kanskje som flyturer flest. Flyet fra Salt Lake City til Chicago var fullt, men det gikk greit og det hele var omtrent i rute. Det var vel greit å komme til O’Hare utenom rushtida så det gikk jo også greit. Det er jo en stor flyplass med fire terminaler. Heldigvis går det tog (førerløst) mellom terminalene så når man bare fikk pekt ut retningen, gikk det greit å komme seg fra terminal 1 til terminal 5.

Det var mistenkelig lite folk ved gate M16 (ikke MI6) og selv om det kom en god del folk når det nærmet seg avgangstid, var ikke flyet mer enn 20% fullt ved avgang, og det var jo veldig greit. Så forferdelig mye soving ble det jo likevel ikke, men det gikk greit. Ankomsten til København var omtrent på rutetid, så jeg rakk akkurat et do-besøk før det var opprop for flyet til Trondheim, et tom-motors propellfly som skulle via Kristiansand (ikke Sandefjord som jeg trodde det var) til Trondheim. Og reglene er jo slik at tollkontroll skal skje ved første stopp i Norge. Dermed var det ut med alt for så å sjekke inn igjen.

Og da var det jo problemene dukket opp: ingen bagasje! Mine to elementer var ikke blitt med. Forklaringen var jo enkel men du verden så dum: Jeg startet med fly fra United Airlines og avsluttet med fly fra Widerøe. Og United og Widerøe har ingen avtale om bagasjehåndtering! Hallo!!! Det var SAS som fløy fra Chicago og til København og hele ruta var kjøpt gjennom SAS. Jeg trodde faktisk vi var kommet til 2017, men det er vel ikke alle som har nådd dit ennå.

Men for øvrig gikk turen greit. Jeg ble sittende ved siden av en kvinnelig passasjer som mente det var noe kjent med meg og lurte på om jeg var faren til Tobias. Jeg syntes jo det var noe kjent med henne, men jeg klarte ikke å plassere henne og kan det for så vidt heller ikke lenger. Hun het Åse og var vel fra Namsos og hadde jobbet noe sammen med Tobias en gang i tida.

På Værnes kom min kjære smilende og hentet meg og da var alle problemer blåst bort. Det var utrolig deilig og hun kjørte meg pent og rolig helt fram til Fannrem hvor hun stilte med deilig «norsk» middag. Det var utrolig godt og det var i det hele tatt veldig godt å komme hjem. Skåret i gleden var at bagasjen ikke ble med. Men jeg fikk melding i løpet av kvelden at den var oppsporet (men ikke hvor) og at den ville bli sendt til aktuell flyplass. Hva det betyr, gjenstår å se, dersom den nå havner i Kristiansand hvor den ble etterlyst kommer jeg til å le.

Jeg har ikke laget noen oppsummering av turen ennå, det kommer kanskje senere. Jeg har hatt det bra, det har vært mye arbeid, men også mange gode opplevelser. Men som sagt godt at det hele er slutt for denne gangen.

Den store Amerikareisen dag 29

da er jeg på vei heim og godet er det. Ferdig med den første flyturen og er nå i Chicago hvor det blir en drøy time å vente på flyet til København. I København har jeg 40 min fra dette flyet lander og til Trondheimsflyet går. Det er et Widerøe fly som går via Sandefjord. Dermå jeg ta ut bagasjen og gjennom tollen før jeg må ut igjen til samme flyet, akk ja, gamlelandet.

Litt trist å reise fra SLC og gode venner og særlig Elaine og Jeff. Men det kan jo hende at det blir mulig å treffes igjen. Det skal i alle fall bli godt å komme hjem.

Det varer jo ikke lenge før det blir kurs igjen, men først skal vi til Røros og nyte Dalakopa sammen med Brazz Brørs. Det blir kjekt. Nå blir det natt på flyet!

Den store Amerikareisen dag 28

Hva kan vel passe bedre som avslutning på et langt opphold, enn utsikten fra hotellvinduet i morges. Jeg vet ikke hvor kaldt det var, men det føltes som det var bortimot 10 minus. Salt Lake City har ganske store problemer med luftforurensning slik at ved dager som dette har det en tendens til å bli ganske mye SMOG. Om de virkelig klarer å gjøre noe med det problemet, gjenstår å se, men det må nok ganske sterk innsats til for å få det til.

Mitt opphold her er imidlertid omtrent avsluttet. Jeg har en natt igjen samt pakking av koffert etc. Det blir spennende å se om jeg får plass til alt, jeg håper det beste. Litt overvekt blir det nok uansett.

Har også avsluttet foredragsvirksomheten med et siste foredrag om skifter og hvilke muligheter som finnes på Digitalarkivet og det virket som tilhørerne også denne gangen var fornøyd. Jeg har holdt 12 presentasjoner i alt tror jeg og har hatt mellom 1100-1200 tilhørere til sammen. Det er selvfølgelig ikke det antallet forskjellige personer, men det kan man ikke telle. Jeg er i hvert fall godt fornøyd.

I dag har jeg også hatt den siste testen på veien mot akkreditering som profesjonell genealogist, har vel litt følelse av at det gikk greit, men man kan jo aldri vise. Det skal være en muntlig gjennomgang helt til slutt når bedømmelseskomiteene har fått sett på svarene mine. Men det tas over Skype.

I morgen blir det nok ikke noe reisebrev for da sitter jeg på fly over Atlanteren, kanskje det blir en oppsummering når jeg er kommet hjem. Takk for følge alle sammen!!

Den store Amerikareisen dag 27

Selv om jeg har opplevd mye og hatt det veldig bra, er jeg glad for at det hele snart er over. Har gjennomført min nest siste presentasjon i dag om tinglyste dokumenter. Først litt generelt bakgrunnsstoff og så gikk vi sammen gjennom noen eksempler. Flere av deltakerne klarte å finne sine folk og dermed bekrefte eller avkrefte hva de hadde av informasjon fra før. Det var ganske artig og jeg tror vellykket.

Ellers har dagen vært preget av test for eventuell akkreditering. Jeg har ikke lov til å si noe om testen, men jeg tror kanskje det gikk sånn noenlunde. I morgen er det siste runde.

Men for øvrig har ikke dagen bragt så mye nytt. I tillegg til testing og kveldspresentasjon, skal jeg ha møte med sjefen for genealogisk avdeling i Family Search i morgen. Han ønsket å treffe meg for å si ordentlig adjø. Det er hans som har lagt ting til rette for at jeg har kunnet være så lenge her i SLC. Bare hotellregningene kommer jo opp i betydelige beløp.

Klokka er halv elleve og det er tid for tenke seng og søvn, det er ikke like lett å sove i et rom hvor det går en ventilatorvifte hele natten. Men det er den eneste måten jeg kan få senket temperaturen noe. Her i 14. etasje er det ikke mulig å åpne vinduer. God natt alle sammen, det vil si dere er jo i full gang med et eller annet når dere leser dette, klokka er vel halv syv i hjemlandet tror jeg.

Den store Amerikareisen dag 26

Jeg har jo hatt bilde fra Mormon Tabernacle Choir før, men jeg syntes kanskje det passet i dag også. Det er en god halvtime og starte dagen med. Den som ønsker å høre koret kan gå til deres YouTube side: https://www.youtube.com/user/MormonTabChoir hvor det finnes mange klipp. Dagens framføring blir ikke tilgjengelig her på en stund. De hadde også fått orkesteret sitt på plass. Ellers er det artig å se hvor profesjonelt opplegg de har med 7 kameraer tror jeg, hvorav 4 er betjent, de øvrige er fjernstyrt. Jeg ble sittende sammen med en del franskmenn som hadde vært på Rootstech. Det er alltid slik at spesielle gjester blir ropt og må reise seg, så da måtte jeg også det selvfølgelig, jeg hadde jo også vært der.

Det skal være en samling med omkring 25 norsk-amerikanske slektsforskere denne uka og jeg har vært sammen med dem ved alle mine besøk her i SLC. De kommer fra hele USA og har slekt svært så spredt i Norge. Tre av dem inviterte meg ut på lunsj i dag og der kom det tre til av gruppen slik at vi var sju. Det var i et nedlagt verksted etc. for de gamle trikkene i byen og som nå har et stort kjøpesenter med flere spisesteder. Vi gikk på en restaurant som også er et lite bryggeri hvor de lager eget øl, mon tro om jeg ikke har hørt om et slikt konsept før…. Både maten og ølet var godt, jeg drakk Latter Days Porter.

I kveld var det samling for gruppen med norsk-amerikanerne og dette inkluderte Laila Christiansen fra Norge, heia Laila!!! Hun har vært trofast hjelper ved Norwegian Lag Week i mange år og har hjulpet mange med å løse gåter tidligere år. Mitt bidrag i år blir to foredrag om tinglyste dokumenter og om skifter. Jeg foreslå at jeg kunne få innput fra deltakerne om eksempler og jeg fikk en god del som jeg må se på.

Jeg har gjort lagt merke til at amerikanske foredragsholder innen slektsforskning har 2 eller flere bokstaver etter navnet sitt for å tilkjennegi at de er akkreditert på en eller annen måte og dette gir jo et kvalitetsstempel på det arbeidet som utføres. Under SLIG var jeg den eneste som ikke hadde noen bokstaver.

Jeg startet en slik akkrediteringsprossess for over et halvt år siden fordi jeg tenkte det kunne være nyttig og jeg passerte nivå 1 uten særlige problemer. Så har jeg gått og ventet på de neste to nivåene som er en form for skriftlig test uten å høre noe. Under Rootstech hadde organisasjonen som heter ICAPGEN en stand så jeg la fram problemet. De beklaget det hele og kunne fortelle at de har ikke klart å organisere noe i Norge. Spørsmålet var da om jeg kunne få gjort dette mens jeg er her og det svarte jeg ja på, så mandag og tirsdag formiddag blir det skriftlig eksamen og består jeg dette kan jeg putte AG (accredited genealogist) bak navnet mitt, det blir kult, og da kan jeg sikkert øke prisen også……

Den store Amerikareisen dag 25

Da er årets Rootstech konferanse over og de tusenvis av slektsforskere er vel stort sett på vei hjem, forhåpentligvis full av inspirasjon litt ny lærdom. Jeg er glad for at jeg har fått gitt et lite bidrag. Også dagens presentasjon gikk bra etter de tilbakemeldinger som jeg har fått. Antall deltakere var betydelig lavere enn ved de tidligere presentasjonene. Det var godt over 100 tilstede og jeg er meget godt fornøyd med det. Og jeg fikk sagt det jeg ønsket om skifter og dødsmeldinger i Norge, Danmark og Sverige. Det var en god del forholdsvis drevne personer tilstede og jeg fikk inntrykk av at de også hadde fått med seg litt nytt.

Jeg har et par oppdrag igjen før jeg kan reise hjem på onsdag. En del Norsk-Amerikanere skal ha ei uke med slektsforskning her før de reiser hjem. Det skal etter det jeg har fått opplyst være 25 stykker som samles. Jeg har lovet å bidra på mandag og tirsdag kveld med litt faglig bidrag om pantebøker og slikt og om skifter. Det er jo tema som jeg har snakket om før. Til det første tar jeg utgangspunkt i det jeg brukte under SLIG, tar bort Danmark og Island så tenker jeg det blir bra. Ellers får jeg sette av litt tid for å kunne ta en del flere eksempler og kanskje problemer som deltakerne har.

I morgen er det søndag og da er det The Spoken Word and Music i Tabernaklet med koret, og siden det er siste mulighet har jeg tenkt kanskje jeg skal ta meg en tur. Vi får se. Ellers er det noen av norsk-amerikanerne som vil ha meg med på en lunsj-avtale, det blir hyggelig. For øvrig har jeg nok litt forberedelser å gjøre til mandagen og tirdag.

I kveld har jeg vært hjemme hos Rocky og Stan Lindaas. Han har aner fra Lindås utenfor Bergen. Vi har kjent dem lenge og vi var også hjemme hos dem i fjor. Det var veldig hyggelig og de laget et deilig måltid med laks stekt på grillen. Og i motsetning til bespisning ellers i dette landet var det riktig størrelse på porsjonene. Vanligvis er et måltid her omtrent det som vi til vanlig ville dele over tre dager. Det skal bli godt å komme hjem til fiskepuddingen!

Den store Amerikareisen dag 24

Rootstech er over halvgått og jeg har faktisk bare 4 hele dager igjen før jeg endelig kan vende nesa mi hjemover til min kjære. Disse fire dagene vil jeg antagelig ikke ha noe problem med å få til å gå, men det får bli etter hvert.

Dagens bilde er egentlig fra i går, det er Elaine som har tatt og det ser jo faktisk ut som jeg smiler. Har noen bilder fra i dag også tatt av gode hjelpere, men de får eventuelt vente til siden. Du ser vel hva jeg har på meg Arne?

Dagens foredrag i en like stor sal var litt mindre besøkt, 223 stk, men det var langt over mine forventninger. Det var litt sånn veldig begynnergreier i dag, og veldig mange v de som holder på med Skandinavia har holdt på en god stund og er kommer forbi det stadiet. Men jeg fikk mange gode tilbakemeldinger likevel. Dagens foredrag ble tatt opp, men bare lyden, det vil vel kanskje bli tilgjengelig på sidene til Roots Tech etter hvert.

Men dagen startet lenge før dette. Family search pleier å invitere sentrale personer innen «businessen» og Elaine og hennes overordne har funnet ut at der hører jeg hjemme, og det er hyggelig. Jeg har vært med på et slikt arrangement tidligere, men denne gangen var det ganske mye hyggeligere fordi jeg kjente en god del folk fra før. Jeg ble plassert ved siden av direktøren for Arkiv Digital så vi pratet jo i vei på Svorsk om diverse tema, alt fra programmet deres via nåværende president og til skiføre i fjellene i Utah (som jeg ikke vet noe om). Årets gave til alle sammen var et fikst stativ som en kan feste iPader og lignende til, f.eks. når en skal ta bilder av dokumenter. Det er mye bedre enn det jeg har fra før.

Dagens «åpningsshow» var viet afro-amerikanerne. Flere fine innslag der, men det beste var ved LeVar Burton som holdt en intenst og gripende innlegg om Afro-Amerikanernes skjebne. Hans første filmrolle var i Roots som han også viste et lite klipp fra. Det hele ble avsluttet av et fantastisk kor som framførte en del afrikanske sanger.

Nytt av året så har man laget et lite område som kalles Coaches Corner. Her er en masse «eksperter» som gir råd og veiledning til hjelpsøkere. Det er avsatt 20 min til hver, og det er jo ikke mye man får gjort og vist på den korte tiden. Det ble litt krøll så jeg hadde 4 personer hvorav to drev undersøkelser i Finland, og det er jo ikke min sterke side. En hadde Danmark som sitt område og den siste var interessert i både Norge og Danmark. Hun hadde et kjempestort familitre på Ancestry som var laget av profesjonelle, men nå ville hun prøve å finne ut litt selv og stod for så vidt på startstreken. Men jeg fikk gitt litt hjelp til alle 4.

I morgen er det siste foredrag under Rootstech om skifter i Sverige, Danmark og Norge. Det er jo et svært tema og litt mere komplisert enn kirkebøker og folketellinger. Vi får se hvordan det går.

Den store Amerikareisen dag 23

Da er konferansen dratt godt i gang med flere tusen tilstede i den store møtesalen. Flere prominente folk ønsket oss velkommen og fortalte hvor viktig det var med historier. Blant annet ble vi bedt om å diskutere med sidemannen smaksopplevelser, gjerne knyttet til jul som vi måtte ha.

Det store trekkplasteret under åpningsshowet var vel Jon og Andrew Scott, som vel er mest kjent for å pusse opp folks hjem. Tema denne gangen var imidlertid deres oppvekst og familie med stor vekt på deres tilknytning til Skottland. De kan begge to spille sekkepipe og de har flere kilter i skapet. 

Andrew (Drew til venstre) var snar til å presisere at Jonathan (John) bar kilten på ekte skotsk vis, uten at jeg skal utdype det. Bildet viser plakaten for deres første firma, jeg tror de var 7 år, da de laget og solgte kleshengere, noe som ble en stor suksess og de måtte ansette både bror og andre familiemedlemmer for å kunne tilfredsstille etterspørselen.

Siden jeg har fått VIP-merkelappen og Elaine er min venn, fikk jeg denne gangen sitte på første benk, og det var jo artig. Ellers var vårt tidligere bekjentskap Shipley selvfølgelig på scenen, men bare helt til slutt for avslutningen.

Noe kaos ble det selvfølgelig i gangene etterpå når 3-4000 personer skulle bevege seg ut og så finne fram til deres foretrukne foredrag. Det er svært mange foredrag å høre på og det er vel en av grunnene til at folk kommer hit.

En annen grunn er den store utstillingshallen hvor alt som kan krype og gå som har noe å tilby innen slektsforskning har stand, det er flere hundre av dem. De store Family Search, Ancestry, My Heritage og Find My Past dominerer jo stort, men det er mange andre interessante ting å se nærmere på. Arkiv Digital fra Sverige er her med egen stand i år også som de har vært de tidligere gangene jeg har vært her. Men det er også det eneste Skandinaviske innslaget.

Jeg hadde tenkt å gå på et foredrag av en tidligere bekjent Kitty Cooper om Triangulation in DNA, men jeg kom på at jeg hadde glemt klikkeren min – den som jeg bruker til å skifte bilder i powerpointen – på hotellrommet mitt, så jeg måtte gå og hente den.

Rommet hvor jeg skulle ha foredraget mitt kl 1:30 hadde ca 600 plasser og jeg regnet med at det ville bli en fiasko og fryktelig glissent. Men det strømmet på med folk og vaktene som teller tilhørere rapporterte at det hadde vært 240 tilhørere og det er jo mye mere enn jeg hadde drømt om. Jeg har vel ikke hatt så stor tilhørerskare før.

Jeg tror jeg kom meg brukbart gjennom foredraget mitt, i hvert fall var det mange gode tilbakemeldinger etterpå. Det har også ganske sikkert hatt en positiv betydning alle de gode bølgene som kom over Atlanteren. Tilbakemeldingene gikk blant annet på at jeg hadde funnet et brukbart nivå slik at det ikke ble for høyttravende og heller ikke banalt. Hadde en lengre prat med vår venn Stan som har slekt og navn fra Lindaas etterpå. Han er meget dreven i det å holde kurs og han mente jeg hadde gjort det veldig bra.

For øvrig har jeg hele tiden på følelsen v at jeg ligger på etterskudd. Jeg er ferdig med presentasjonen min i morgen, men det er bare så vidt. Det dukker stadig opp tanker om at jeg må endre på ting. Lørdagens presentasjon er heller ikke ferdig så morgendagen betyr nok jobb med det. Men lørdag er jeg invitert hjem på middag hos Stan og Rocky, og det blir veldig hyggelig, selv om det hadde vært enda hyggeligere om min kjære kunne vært med.

Da jeg dro på hotellet for å hente klikkeren, klarte jeg selvfølgelig å glemme igjen kameraet mitt. Dermed har jeg ingen bilder fra seansen, så jeg håper at jeg kan få noen bilder fra noen andre som var der, det hadde jo vært kjekt å ha. Klokka er 22:15 lokaltid og det er sengetid, jeg var i bassenget kl 05.15 i morges, men det blir det ikke i morgen.

Den store Amerikareisen dag 22

Da har det begynt, det vil si den store konferansen begynner først i morgen, litt sånn halvstart i dag og ment mest på utvikler-siden, det vil si de som arbeider med produkter og tjenester. Som ansvarlig for Trondheimsbasen, kan jeg sikkert kalle meg utvikler. Ikke så mye folk heller som det forventes i morgen og dagene framover, men det har vært jamn kø ved registeringen i hele dag. Heldig meg som er invitert som en VIP-sak og dermed kunne gå utenom alle køer.

Møtte en del kjentfolk også. Jeff selvfølgelig, han driver jo i høyeste grad med utvikling, blant annet kobling mellom kart og databaser. Dessuten Kitty Cooper som er DNA-spesialist og skal holde foredrag om det. Hun er også av norsk av avstamming. Også ekteparet Mortenson med norsk avstamming og som er svært aktive under Norwegian Lag Week som skal være neste uke. De hadde gjort store framskritt i sin forskning blant annet ved hjelp av DNA.

Et av de to foredragene jeg var på i dag, var en representant for et Østerisk firma som er kommet godt i gang med et system for håndskriftgjenkjenning. Det virker veldig spennende og jeg skal prøve å få med meg litt mere om det senere.

Det andre foredraget var ved Judy Russel som snakket om kvinnene og hvor vi kan finne dem. Hun hadde funnet fram mange bestemmelser som regulerte rettighetene eller mangelen på slike for kvinnene og hun hadde mange eksempler på dokumenter som dokumenterer kvinnene bakover i historien. Hun hadde mange gode poeng som jeg kan dra nytte av i et eventuelt foredrag senere om norske forhold. Man må jo også tenke litt framover.

For øvrig går tankene mine nå mest til morgendagen og mitt første foredrag her. Jeg har jo holdt foredrag her to ganger tidligere og i omtrent samme størrelse rom. Det var litt sjokkerende å oppdage at rommene jeg er tiltenkt denne gangen er mer enn tre ganger så store som det jeg har vært vant til. Og begge rommene har to skjermer og podium i midten. Det blir spennende, men er redd for at kanskje nattesøvnen i natt blir enda dårligere enn vanlig. Får satse på et bad i morgen tidlig. Jeg skal i ilden kl 1:30 lokal tid som blir 21:30 norsk tid. Den som vil kan jo tenke på meg da. Håper jeg får Elaine til å ta noen bilder.

Den store Amerikareisen dag 21

To bilder i dag, og det de eneste jeg har tatt. Da jeg kom tilbake på hotellet etter en 5-timers økt på Family History Library stod denne kurven og ventet på meg, en hilsen fra Rootstech og at jeg er så villig til å støtte dem. Innholdet må jo kunne sies å være mangeartet.

Av frukt var det to klementiner (de heter noe annet her), et eple og ei pære. Ellers var det to pakker med lokalprodusert ost hver pakke med hva jeg antar skal være en ostekniv eller skje. Det var en stor pose med cashewnøtter, en bok med pulver for å lage hot cocoa, en eske med Cakebites, en eske med ostekjeks, en liten boks med sjokolader, en Utah-kopp av størrelse som tekoppen min på hytta, en vannflske merket Rootstech, et skjærebrett eller lignende også merket og en striesekk som inneholder en grillvott merket Rootstech inneholdene en slikkepott og ei treøse også merket tilsvarende. Det er jo bare et lite problem – plass i kofferten, og den er jo allerede full. Ja, Ja, det er jo et luksusproblem.

For øvrig har dagen dreid seg om å finne gode eksempler som kan brukes til å finne historier i tilknytning til slektsforskningen. Dette er det første foredraget som jeg skal holde på torsdag. Det jeg hadde regnet som det første om hva man trenger å vite for å komme i gang skal være på fredag. Det skal tas opp lydmessig og uten bilder. Det blir jo spennende. Aner ikke enda hva de skal bruke det til. Det siste som dreier seg om skifter, skal være på lørdag.

I og med jeg skal dekke Skandinavia må jeg jo ha med eksempler fra tre land, og det er jo litt utfordrende. Nå har jeg betalte abonnement til alle de tre arkivene som dekker Sverige, så jeg stoppes jo ikke av det. Heldigvis er Norge og Danmark fortsatt gratis. Men det er jo forskjellig hva som er tilgjengelig fra de forskjellige landene. Og så må man skille mellom det som er søkbart og det som er blabart.

Men jeg bruker i hvert fall stjerneeksemplet mitt med Mellomveien 12 som utgangspunkt for hva man kan lese ut av det i tillegg til navn og fødselsdato og sted på de som bor der. Jeg får jo også vist Gule Siders kartløsning med gatebilde slik at man kan se hvordan huset ser ut i dag.

Titranulykken blir et eksempel som man kan lese ut av begravelseslistene i kirkebøkene og ved at det står i teksten Drukned under fiske utenfor Sulen, så kan man jo søke på google etter ulykke sulen og da får man faktisk et treff som bringer en videre til siden om Titranulykken. Dessverre er ikke den siden på engelsk, men man kan bruke Titran accident og så får man treff som forklarer noe.

Fra Sverige har jeg hentet ei kirkebok fra spanske syken og så kan man jo lete seg fram til noe mere om hva det er. Dette blir jo eksempel som få kommer ut for, men det er forhåpentligvis med på å illustrere at det kan ligge mere begravet her. Fra Danmark blir det ei kirkebok med konfirmasjon og at man kan lese karakterer til konfirmanten i mange tilfelle, og det gir jo en liten bit til historien.

Et litt morsomt eksempel som jeg kanskje bør stryke er når jeg skal fortelle om aviser. Ved å søke på Mormonere fant jeg en artikkel fra Morgenbladet fra 1853 tror jeg. Det handler om mormoner misjonærene som har begynt å gjøre seg gjeldende i riket og det ble spekulert på om de var like farlige som Muhamedanerne som også har kommet. For de som ikke kobler helt med en gang kalles de i dag muslimer.

Jeg må gå gjennom foredragene enda en gang i morgen før jeg kan avslutte. Konferansen begynner i morgen kl 15 lokal tid (23 norsk tid), så jeg har litt tid før det. Det tar meg tre minutter å gå til konferansebygget.

Den store Amerikareisen dag 20

Det er tydelig at alt gjøres klar til den store konferansen som starter på torsdag, det vil si det starter med en utvikler-del på onsdag. Det blir jo selvfølgelig flott med logoen på begge tårnene på konferanse stedet. Det er jo også litt av et puslespill å få detter til. Men de seks uthengte poster-limerne ser ut til å ha full kontroll.

Men det hele må jo koste en god del og en kan kanskje undre seg over prioriteringen når det til årets konferanse ikke blir laget en trykt utgave av programmet. Skal du ha programmet, må du hente ned en app med alle opplysninger. Det er jo selvfølgelig moderne og uttrykk for fremskritt, men det er nok en god del deltakere som ikke er like fremtidsrettet ennå. Undrer meg på om jeg ikke har vært i en slik diskusjon tidligere (ATB – bussruter).

Jeg har også drevet med forberedelser til min deltakelse i konferansen og det går relativt brukbart tror jeg, har en mulighet til å bli ferdig i morgen, håper jeg. Brukte litt tid på biblioteket i dag, delvis for å få litt avveksling, men også for å undersøke et par småting til mine presentasjoner. Traff en av de tidligere deltakerne på Norwegian Lag Week, Linda, og det var hyggelig. Hun skal imidlertid ikke være med på årets arrangement.

Traff også Anka, en av de andre foreleserne under SLIG i forrige uke (nei, det er jo faktisk ennå ei uke siden). Hun takket meg for at jeg hadde kommet med noen oppklarende opplysninger under foredraget hennes, og det var jo hyggelig.

Da jeg skulle gå, kom Stan og Rocky gående fra en annen etasje. Rocky kjente meg ikke igjen med en gang, men Stan hadde jo ikke noe problem med det. Han har vi jo vært sammen med ved begge tidligere besøk og han er ivrig venn på FB (leser mer enn han skriver). Han virket veldig kjekk, men jeg fikk ikke snakket så mye med han, men regner med at det skal bli mere i løpet av den tida som er igjen. Han tilbød meg å låne trucken sin, men jeg vet ikke helt hva jeg skal bruke den til…..

Hadde avtale med Elaine i dag om at hun skulle være med meg i en bank for å få hevet sjekken jeg har fått for min deltakelse i SLIG. Man vet aldri hva banker finner på. Jeg måtte forevise to forskjellige ID’er og heldigvis hadde jeg både pass og førerkort med meg så det gikk greit. Spørsmålet er jo hva jeg skal gjøre med pengene, skal jeg veksle dem her eller skal jeg vente til jeg kommer til Norge. Tja, de kloke kan jo lure.

Det jeg har sysselsatt hjernen med ellers i dag er eksempler på hva man bør vite når man tar til med slektsforskning i Skandinavia. Denne gangen gjelder det Norge, Sverige og Danmark, har kuttet Island nå. Problemstillingene gjelder jo navn, hvordan finne steder, språk og skrift, aktuelle kilder og hvor finnes de. Her skulle det være nok å snakke om. Har vel 45 foiler og det er litt i overkant for en presentasjon på 50-55 minutter, jeg må kanskje kutte litt.

Ikke for å skryte, jeg var i bassenget kl 05.30 i dag.

Den store Amerikareisen dag 19

Dagens bilde er den logoen som jeg bruker for mine presentasjoner her i dette landet som blir styrt av en stadig merkeligere mann. Men det er en annen sak. Bildet tilkjennegir vel at det ikke har skjedd de store tingene i dag. Jeg har faktisk det meste av tiden sittet på hotellrommet i dag. Jo da, jeg har vært ute og gått i det fine været, nesten som en norsk sommerdag. Jeg tror det har vært 54-55 grader F så kan jo den som vil transformere til mere forståelige temperaturer.

Den som kjenner litt til meg, vet at jeg kan lett avledes til å tanke andre tanker. I Mindekirken ble jeg stilt en del spørsmål om emigrasjonen fra Norge som jeg ikke var helt sikker på, men antok noen svar. Men det kan jo være greit å få slike ting be- eller avkreftet. Jeg har jo Trondheimsbasen tilgjengelig (og bakgrunnsdata) som også inneholder den komplette lista over alle emigrasjoner fra Trondheim i perioden 1867-1930. I alt 193.123 personer er registrert.

Av disse er vel 30% under 20 år og 40% er i 20-åra. Og det er registrert 58 personer som er 80 år eller eldre. Når jeg ser nærmere på dataene er det et utrolig høyt antall med svensker som reiste over Trondheim. Hele 44.474 har jeg registrert med adresse i Sverige. Det utgjør 23% av alle registrerte. 11% av de registrerte har jeg notert som nordmenn som returnerer til Amerika for andre eller flere ganger. Ellers er det 107 personer med registrert bosted i Russland, 24 tyskere og 29 dansker. Mye interessant man kan hente ut av tørre rekker med tall.

For øvrig holder jeg på med å finne gode eksempler til mine presentasjoner under den forestående Rootstech konferansen. Jeg skal blant annet snakke om hva man bør vite og hvordan man finner historier. Til det siste kan jo Titranulykken være et eksempel med utgangspunkt i dødsfallsregistreringene i kirkeboka for Frøya. Det begynne å bli litt, men jeg kommer nok til å holde på de neste to dagene med å finpusse mine 3 foredrag. De to siste som jeg skal holde i neste uke er greiere da jeg i stor grad vil gjenbruke stoff fra SLIG-kurset, bare skrelle bort danskene og islendingene. Det er jo en hel-norsk gruppe da.

Den store Amerikareisen dag 18

Bøffel ser en jo ikke til hverdags, så jeg måtte sette det som dagens bilde. Har vært sammen med Elaine og hennes mann Jim store deler av dagen. De kjørte meg litt rundt omkring i SLC før vi endte opp ved International Peace Park. Det er en park hvor en rekke land har fått sitt område hvor de kan sette opp noe som er typisk for dette landet.

Norge har selvfølgelig et område som Norsk-Amerikanerne i området hegner om. Der hadde de satt opp et stabbur og en stor bautastein. Hver 17-mai pleier Norsk-Amerikanerne å samles der og blant annet gå i tog, vifte med flagg og synge Ja vi elsker og Sønner av Norge. Da er det stor stas og stemning i området. I august måned har de pleid å ha en periode hvor alle landene har sine områder betjent og hvor man kan vandre rundt og få smaksprøver på de forskjellige landenes mat og ellers lære mere om landet.

Deretter gikk turen hjem til yngste dattera deres som bor i Syracuse City et stykke nord for SLC til en flaske vann og cookies. Som gode medlemmer av LDS-kirken drikker de jo ikke verken kaffe eller te. Men det var OK. Kari, som dattera heter, er designer og hun viste fram noe av det hun hadde laget og det var mye fint. Jeg fikk også hilse på to av barna hennes. Den andre dattera, Solveig, bor i Seattle.

Fra huset deres bar det ut i Den Store Saltsjøen som ha gitt navn til byen. Dette er en innsjø uten utløp, bare innløp. Fem vassdrag ender i sjøen med sitt vann og sine mineraler. Den eneste måten vannet slipper ut er ved fordampning. Og når vannet fordamper, blir jo salter og mineraler igjen.

Ute i vannet er den en forholdsvis stor øy, Antilopeøya, som det er lager kjørevei til. Det er en av nasjonalparkene i staten Utah. Her er det laget til veldig fint med mange steder det går an å stoppe og gå turer. Det er også lov til å sette opp telt og overnatte. Da får du tildelt en teltplass og en tilhørende parkeringsplass.

Ute på øya er det en god del frittgående ville dyr, blant annet buffalo eller bison som dagens bilde viser. De går fritt omkring og man bør nok holde litt avstand selv om de er ganske fredelige. Hvert år samler de sammen alle bisonene og sjekker helsetilstanden og der som det er blitt for mange, blir de overskytende solgt. Så jeg antar at dersom man ønsker seg en bison i hagen, er det bare å møte opp.

Om sommeren er det så mye trafikk at da må man bestille plass en god stund i forveien, de lipper bare en vis mengde folk ut på øya til enhver tid.

Ellers er det et rikt fugleliv på øya og det er også en del antiloper og krokhornet sau. Men de så vi ikke noe denne gangen. Detter et sted som også godt kan stå på en besøksliste til et senere besøk og da gjerne på en annen tid av året.

Vi avsluttet det hele på en meksikansk restaurant. Her måtte man stå i lang kø før man fikk bestilt maten som ble laget mens vi så på. Med mye støy og dårlig hørsel er det ikke alltid at slike ting går greit. Jeg klarte å få sånn omtrent det jeg hadde bestilt, men Jim som har samme øreproblemene som meg, fikk noe helt annet. Men uansett har det vært en veldig fin dag.

Den store Amerikareisen dag 17

Reklamen kan nok diskuteres, men det kan jo hende at det er osteavdelingen som har hjerte-salg. For øvrig er butikken et Vinmonopol med meget stort utvalg og uten å være monopol. Var en liten tur innom i dag før Elaine og jeg forlot Minneapolis. Det har vært noen fine dager.

Flyturen til SLC gikk uten problemer av noe slag, så nå er jeg tilbake på hotellet. Forskjellen her er at jeg har fått vinduer med utsikten den andre veien (mot flyplassen) og at jeg er to etasjer lenger nede (14-etasje nå). Gikk en tur til mitt vanlige supermarked og kjøpte meg litt mat som jeg kan ha på hotellrommet.

Har begynt å tenke på nye presentasjoner, men ikke så veldig mye ennå, begynner for alvor i morgen. Her i SLC er det jo nesten sommer, med over 50 grader. Nå er det riktignok Fahrenheit, men oversatt blir det 10 norske grader, og det er jo ikke verst i begynnelsen av februar.

Det blir nok mere å rapportere i morgen.

Den store Amerikareisen dag 16

Oh what a day!!!

Dagens program etter det jeg hadde oppfattet, var at vi skulle besøke Norwegian American Historical Association – NAHA og at de holdt hus et stykke utenfor Minneapolis. Det jeg ikke visste var at de holdt hus på St. Olaf College!! Og det er et sted hvor jeg lenge hadde hatt lyst til å besøke. Det nærmeste jeg har vært er at jeg har vært på konsert med St. Olaf College Choir i Norge, sannsynligvis i Bergen.

Historien er jo den at en av mine slektninger, Bernt Julius Muus var en av stifterne av dette colleget som ligger i Northfields. Og han var tipptippoldebarn eller noe slikt av min ane Niels Pettersen Muus som var prest i Snåsa på slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700 tallet. Og han var jo en fargerik person. Under svenskenes innfall over Norge i begynnelsen av 1700-tallet ble han tatt til fange av svenskene for antisvensk virksomhet. Han ble fraktet til Stockholm hvor han ble sluppet fri og hvorfra han spaserte hjem på sine ben når han da var over 70 år gammel.

Niels Muus var nok en kranglefant, men det spørs om ikke hans etterkommer Bernt Julius var noen hakk verre. Da hans kone falt og skadet foten, nektet han å kjøre henne til doktoren og han nektet henne også å låne en hest for selv å kunne ri til doktoren. Da naboene tok affære og sørget for at doktoren kom til kona, nektet han å kjøpe ei krykke til henne. De ble jo da også noe senere skilt etter en meget opprivende rettsak som ble behørig dekket av amerikansk presse. Han ligger gravlagt på Domkirkegården i Trondheim.

Dagens bilde er en byste av han som finnes på skolen. Studentene pleier å stryke over nesen hans, fordi det er sagt at det skal gi lykke. Det vise godt at det blir gjort, men jeg tror ikke det er gjort noen studie av virkningen.

NAHA er en interessant organisasjon som selv om der lokalisert på colleget, er de en frittstående organisasjon med egen finansiering. De har et viktig arkiv som blant annet inneholder mange brev samlet inn og donert fra Norsk-Amerikanere og en svær kortsamling med nekrologer om Norsk Amerikanere i hele USA. Dessuten har de et stort og rikholdig bibliotek. De har også en stor samling med Kierkegård-relatert litteratur.

Vi ble også her tatt imot av svært hyggelig og hjelpsomt personale og vi ble også her påspandert lunsj. For meg var dette en stor opplevelse som vil bli husket lenge.

Etter middag hos Jean tok Jean, John og meg turen først til St. Paul downtown hvor vi oppsøkte en bar hvor det var levende musikk, blues-aktig, av et par og som laget veldig fin musikk. Jean gav meg en cd med deres musikk som jeg skal nyte etter hvert. Deretter dro vi tilbake til Minneapolis og nærområdet til Jeans hvor vi oppsøkte en annen bar hvor en annen gruppe spilte blues. Det var også svært hørverdig musikk. John spiller på dette stedet annenhver lørdag.

Dermed er det bare å prøve å roe ned. I morgen blir det reise tilbake til Salt Lake City og hotelltilværelse og nødvendige presentasjonsforberedelser. Det nå til det også. Det har vært en meget innholdsrik tur til Minnesota.

Den store Amerikareisen dag 15

Bibliotek, arkiv og museum har stått på programmet i dag. Marilyn Sorenson hentet Elaine og meg kl 9 i morges og kjørte oss tvers gjennom Minneapolis til St Paul og området rundt Parlamentsbygningen for delstatsforsamlingen i Minnesota og til Minnesota Historical Society. Det er en institusjon som er eid av Minnesota, men som også baserer mye av virksomheten sin på diverse milde gaver.

Vi startet i biblioteket med en stor lesesal og mange oppslagsverker og mange datamaskiner med tilgang til en rekke databaser, blant annet Ancestry. De har også en online samling med skannede utgaver av Svensk/Amerikanske aviser. Disse er tilgjengelig online for alle og de er søkbare som avisdatabasen til Nasjonalbiblioteket i Norge.

Vi fikk også komme på innsiden for å se både boklageret og arkivboksene. De har nemlig status som offisielt arkiv for staten Minnesota sine arkiver. Dette inkluderer fødselsmeldinger, vigselsmelding og dødsfallsmeldinger i tillegg til alle andre dokumenter fra delstaten. De benytter høyden i lokalet og må bruke lift for å komme opp til de høyere hyllene. Det var skikkelig moro å få se et arkiv fra innsiden igjen og å kjenne lukta av ordentlig papir.

Etter at museet hadde spandert lunsj på oss, dro vi ned i kjelleren hvor de har alle 3-D objektene, det vil si alle objektene som var innlevert til museet. Her var en stor samling med gamle kister som ble brukt til transport av mat og nødvendig utstyr når emigrantene reiste over Atlanteren. Noe av kisten var datert til slutten av 1700-tallet, men de var sikkert brukt på et senere tidspunkt. De hadde også veldig mye tekstiler og blant annet et kostyme som Prince hadde brukt i en film. Han var jo fra Minnesota.

Deretter ble det en liten tur i selve museet hvor vi fikk sett litt av utstillingene deres. De hadde blant annet laget en veldig fin presentasjon av tornadoen som gikk over Minnesota i mai 1965 og som gjorde store skader. Mens vegger ristet og lynet gikk utenfor og vinden hylte, fikk vi ved hjelp delvis av radioreportasje og med autentiske fortellinger fra folk som opplevde det hele, forklart hvordan det hele foregikk og hvor skremmende det var. En fortalte at når det hele var over og de var i kjelleren og så opp, så var det ingen ting over dem. Tornadoen hadde til og med tatt kjellertrappa så de kom seg ikke opp før det kom naboer og hjalp dem. En meget flott laget og effektfull framstilling.

Tilbake hos Jean så skulle det være bestyrelsesmøte i Fellesraadet for Bygdelagene i USA hvor Elaine er president. Jeg deltok ikke særlig i diskusjonene som stort sett dreide seg om et forstående fellesmøte for Bygdelagene som skal være i Mai og hvor NSF-leder Rune Nedrud skal delta. Deretter serverte Jean et nydelig måltid med norsk laks og tilbehør, blant annet kjøttboller og det har jeg ikke opplevd før sammen med laks.

Dermed var nok en begivenhetsrik dag slutt, bortsett fra at det ble tid til litt avslapning i en av Jeans gode stoler, mens Elaine strever med forberedelser til neste ukes Rootstech.