lørdag 14. januar 2017

Den store Amerikareisen minus 4 dager


Av de ting jeg har kastet meg ut i, er å holde et kåseri midt i Norway-land – Minneapolis – i Mindekirken der. De har en samling hver tirsdag formiddag med noe program, bespisning og mulighet til å møte kjente. Jeg ble utfordret av Elaine til å ta kåseriet den tirsdagen vi er i området. Det skulle ikke være noe slektsforskningsforedrag, men et eller annet.

Jeg måtte jo i full fart finne på noe og det som rant meg i hu var historien om Pigen og Apotheket. Det skjedde i Trondheim i 1888 og jeg har vært borti saken før. Jeg foreslo det og det ble akseptert og er i programmet formulert slik:

Story about the dark sides of life in Trondheim, Norway in the 1880's and a successful life in the new world Presented by: Finn Karlsen, Norway

Minda-saken som den også er kjent som, handler om ei ung jente, 14 år gammel, som ble drukket stupfull på Svaneapoteket i Trondheim. Etter at hun hadde våknet til live igjen i fyllearresten og gitt sin forklaring for politimesteren, ville han ikke gjøre noe mere med saken – intet straffbart bevist. Etter en knapp måned tok både jentas tante og hennes mor med politimesteren for å høre hva som skjedde med saken. Hvorpå han svarte som tidligere: intet straffbart forhold (det var ikke det han sa men det er det det heter i dag.

Damene eller i hvert fall en av dem tok deretter kontakt med Dagsposten som var en av avisene i byen, noe som resulterte i en lang artikkel hvorav første del er dagens bilde. Det var litt urolige tider i Norge og Trondheim og med en økende bevissthet om klasse og rettferdighet. 

En direkte følge av Dagspostens ene artikkel var opptøyer i Trondheim. En større mengde mennesker samlet seg utenfor politimesterens bolig i Søndre gate. Det startet med pipekonsert og utartet seg videre til steinkasting. Politimesteren sa i etterkant i sin rapport til Stiftsamtmannen at knapt en rute var hel i hans hus. Det var først når brannvesenet kom med vannkanoner (vel, det er det man har i dag).


Så dette skal jeg prøve å fortelle på en skånsom måte til en antar jeg meget konservativ gruppe etterkommere av norske utvandrere. Det ender vel med pipekonsert…. Men det blir forhåpentlig vafler etterpå.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar