Den store Amerikareisen dag 14

Minnekirken var full av ivrige norsk-amerikanere, over 170 selv om brannvesenet har satt en grense på 162. Og veldig mange ville snakke med den «ekte norske» og det var også en god del fra Trøndelag. Og når jeg kunne fortelle en av de eldre damene at jeg bodde i Orkdal ble det ganske overveldende for hun som hadde noen av sine forfedre fra Gjølme.

Ekstra stas var det at Kristen and Jerry var der, sammen med DeDe og Bob’s 3 kusiner som vi møtte blant annet i Alvdal et par år tilbake. Også Karen Mullen som er en gammel slektning av Ann-Carin. Veldig hyggelig å treffe den alle sammen.

Det var mange spørsmål og jeg prøvde å svare så godt jeg kunne og mange ville fortelle litt av deres historie og jeg fikk anledning til å hjelpe til med et brev om hadde ligger siden 1945, skrevet av en innvandret mor på norsk med litt vanskelig tagnsetting.

Foredraget mitt om Minda – piken fra apoteket som var årsaken til store opptøyer i Trondheim i 1888 gikk over all forventning. Jeg hadde funnet at hun reiste til Amerika i 1894 og året etter giftet hun seg med en svenske. Så mye mere har det ikke vært mulig å finne bortsett fra at hun i 1920 er med i folketellingen i Chicago og hun bor da sammen med sin ektefelle og to nevøer født i Norge og som er 18 og 16 år gamle. Senere samme år døde hun.

Selvfølgelig kunne jeg ikke ta med alle de «juicy» detaljene som jeg finner i forhørene som ble gjort i sakens anledning, men jeg tror jeg fikk fortalt historien på en slik måte at folk fant det interessant. Det at hun giftet seg i Amerika og dermed antagelig fikk et bedre liv der enn hun hadde i Trondheim, var jo med på å gjøre historien interessant for de meste konservative norsk-amerikanerne. Det var i alle fall svært mange positive tilbakemeldinger etterpå. Men det er fortsatt muligheter til å finne ut mere. I hvert fall to av hennes 10 søsken emigrerte og det er mere å finne om dem.

Opplegget i Mindekirken hver tirsdag er først lunch og deretter speak. De serverte veldig god mat og alle 170+ fikk nok å spise. Og så hadde de selvfølgelig stekt vafler og det var gode vafler. De hadde ikke brunost, men det var godt i alle fall. For det hele betaler hver deltaker $7 og det må jo kunne sies å være rimelig.

Før det hele startet tok Kirsti Grodal fra Frei med på en liten omvisning i kirken og det er en innholdsrik bygning som en god norsk arbeidskirke. Kirkerommet var vakkert med masse fine glassmalerier og fine treskjæringer. Et av glassvinduene hadde bilde av Hans Nilsen Hauge og Martin Luther, og det er vel eneste tilfelle av disse to sammen i en setting.

Etter seansen i Mindekirken, bar det over gårdsplassen til Norway house. Det er ikke en gammel institusjon, åpnet først i 2013 etter en lengre planleggingsfase. Svenskene har lenge hatt sitt senter i byen, så hvorfor skulle ikke de norske etterkommerne som er et større antall ha sitt hus. Det er blitt et fint sted med et veldig fint utstillingslokale som har huset mange fine utstillinger.

Kristen og Jerry møtte meg etter at jeg var ferdig med omvisning etc. i Norway House og de ble først med hjem til Jean for en liten prat før vi alle sammen bortsett fra Elaine som måtte arbeide, dro ned til et bryggeri som heter Surely og som ligger i universitetsdistriktet. Det er et bryggeri som også har matservering og de hadde noen veldig gode ølsorter på menyen. Jeg kom ikke gjennom mere enn to sorter av den litt «hoppie» sorten, men det var meget godt. Og vi hadde en veldig fin stund der sammen.

Jeg benyttet anledningen til å kjøpe med meg et par souvenirer fra Minneapolis. Når jeg tenker etter er jeg ikke sikker på om det står Minneapolis på T-skjortene, men det stod i hvert fall navnet på bryggeriet. Nå er det en veldig grei rolig avslapning etter en lang, god og innholdsrik dag. I morgen er det nye opplevelser som står for tur, men denne gangen uten slektninger. Men Kristen og Jerry kommer til Trondheim i september og det blir hyggelig.