Den store Amerikareisen dag 14

Minnekirken var full av ivrige norsk-amerikanere, over 170 selv om brannvesenet har satt en grense på 162. Og veldig mange ville snakke med den «ekte norske» og det var også en god del fra Trøndelag. Og når jeg kunne fortelle en av de eldre damene at jeg bodde i Orkdal ble det ganske overveldende for hun som hadde noen av sine forfedre fra Gjølme.

Ekstra stas var det at Kristen and Jerry var der, sammen med DeDe og Bob’s 3 kusiner som vi møtte blant annet i Alvdal et par år tilbake. Også Karen Mullen som er en gammel slektning av Ann-Carin. Veldig hyggelig å treffe den alle sammen.

Det var mange spørsmål og jeg prøvde å svare så godt jeg kunne og mange ville fortelle litt av deres historie og jeg fikk anledning til å hjelpe til med et brev om hadde ligger siden 1945, skrevet av en innvandret mor på norsk med litt vanskelig tagnsetting.

Foredraget mitt om Minda – piken fra apoteket som var årsaken til store opptøyer i Trondheim i 1888 gikk over all forventning. Jeg hadde funnet at hun reiste til Amerika i 1894 og året etter giftet hun seg med en svenske. Så mye mere har det ikke vært mulig å finne bortsett fra at hun i 1920 er med i folketellingen i Chicago og hun bor da sammen med sin ektefelle og to nevøer født i Norge og som er 18 og 16 år gamle. Senere samme år døde hun.

Selvfølgelig kunne jeg ikke ta med alle de «juicy» detaljene som jeg finner i forhørene som ble gjort i sakens anledning, men jeg tror jeg fikk fortalt historien på en slik måte at folk fant det interessant. Det at hun giftet seg i Amerika og dermed antagelig fikk et bedre liv der enn hun hadde i Trondheim, var jo med på å gjøre historien interessant for de meste konservative norsk-amerikanerne. Det var i alle fall svært mange positive tilbakemeldinger etterpå. Men det er fortsatt muligheter til å finne ut mere. I hvert fall to av hennes 10 søsken emigrerte og det er mere å finne om dem.

Opplegget i Mindekirken hver tirsdag er først lunch og deretter speak. De serverte veldig god mat og alle 170+ fikk nok å spise. Og så hadde de selvfølgelig stekt vafler og det var gode vafler. De hadde ikke brunost, men det var godt i alle fall. For det hele betaler hver deltaker $7 og det må jo kunne sies å være rimelig.

Før det hele startet tok Kirsti Grodal fra Frei med på en liten omvisning i kirken og det er en innholdsrik bygning som en god norsk arbeidskirke. Kirkerommet var vakkert med masse fine glassmalerier og fine treskjæringer. Et av glassvinduene hadde bilde av Hans Nilsen Hauge og Martin Luther, og det er vel eneste tilfelle av disse to sammen i en setting.

Etter seansen i Mindekirken, bar det over gårdsplassen til Norway house. Det er ikke en gammel institusjon, åpnet først i 2013 etter en lengre planleggingsfase. Svenskene har lenge hatt sitt senter i byen, så hvorfor skulle ikke de norske etterkommerne som er et større antall ha sitt hus. Det er blitt et fint sted med et veldig fint utstillingslokale som har huset mange fine utstillinger.

Kristen og Jerry møtte meg etter at jeg var ferdig med omvisning etc. i Norway House og de ble først med hjem til Jean for en liten prat før vi alle sammen bortsett fra Elaine som måtte arbeide, dro ned til et bryggeri som heter Surely og som ligger i universitetsdistriktet. Det er et bryggeri som også har matservering og de hadde noen veldig gode ølsorter på menyen. Jeg kom ikke gjennom mere enn to sorter av den litt «hoppie» sorten, men det var meget godt. Og vi hadde en veldig fin stund der sammen.

Jeg benyttet anledningen til å kjøpe med meg et par souvenirer fra Minneapolis. Når jeg tenker etter er jeg ikke sikker på om det står Minneapolis på T-skjortene, men det stod i hvert fall navnet på bryggeriet. Nå er det en veldig grei rolig avslapning etter en lang, god og innholdsrik dag. I morgen er det nye opplevelser som står for tur, men denne gangen uten slektninger. Men Kristen og Jerry kommer til Trondheim i september og det blir hyggelig.

Den store Amerikareisen dag 13

Dagens bilde er fra Minneapolis og The Stone Arch Bridge laget fra 1883 som en jernbanebru for kryssing av Mississippi. I dag er den brukt for fotgjengere og syklister og en og annen trimmer som gjerne vil bevege seg litt fortere enn andre.

Ja jeg er kommet til Minneapolis hvor jeg sammen med Elaine skal være i 5 dager for å lære litt om Norsk-Amerikanerne som kom hit og hvordan de hadde det. Det skal bli spennende fordi dette vet jeg ikke så mye om. Jeg har jo forsket en god på emigrantene og det kildene sier, men det er jo så mye mere omkring dette som jeg må prøve å lære meg.

Startet tidlig fra Salt Lake City hvor jeg ble hentet av Elaine og mannen hennes og ble kjørt til flyplassen. Rimelig kaotisk der med masse folk som skulle reise i alle retninger. Litt venting ble det, det er alltid litt greit å ha litt god tid på flyplasser, i hvert fall på Amerikanske. Man kan jo ikke vite hva som plutselig kan skje.

Flyet fra Delta Airlines brukte omkring 2 timer 15 minutter og tillagt en tidssone så betyr det at vi var framme noe over ett. Tidsforskjellen mot Norge er nå «bare» 7 timer mot 8 i Salt Lake. På flyplassen møtte Jean Borgerding oss, hun er vår vertinne for disse dagene. Hun er enke og har et rimelig innholdsrikt hus på 8. Ave NE i Minneapolis hvor vi da ender opp med en etasje hver, jeg i første etasje, Jean i midten og Elaine på toppen.

Etter at vi hadde hatt et nydelig måltid i ettermiddag, noe ala gresk menes, kjørte Jean oss en liten runde i byen og viste oss blant annet det store ny innendørs idrettsanlegget som de nettopp har fått og som har et stort vikingeskip utenfor. Kommer kanskje et bilde av det senere. Deretter ned til broa som er dagens bilde og som krysser Mississippi. Jeg har jo sett elva før, i Memphis, Tennessee, men der har den tiltatt noe i størrelse.

Kvelden ble i rolige former tilbragt i Jeans stue, sittende med hver vår PC på fanget. Elaine har fortsatt veldige mye arbeid å gjøre i forbindelse med neste ukes Rootstech. Jeg har for så vidt også det, men har ikke tenkt å gjøre noe med det før jeg er tilbake i SLC på fredag.

I morgen blir det en litt spennende dag hvor jeg skal fortelle historien om Piken på apoteket for et publikum som jeg ikke vet særlig mye om. Men det skal dukke opp en del av min kjære Annes slektninger, så da må det vel gå bra.

Den store Amerikareisen dag 12

Den største attraksjonen i Salt Lake City må være Mormon Tabernacle Choir, i hvert fall den mest kjente. De har siden 1929 hatt en ukentlig sending over hele verden med musikk og tale – Music and the Spoken Word. I dag sendes over mer enn 2000 radio og TV kanaler verden rundt. Opptakene til de ukentlige sendingene er åpen for alle og går fra kl 09.30 til 10.00 hver søndag.

I tillegg til dette har de vær torsdag kveld en to timer lang korøvelse som også er åpen for alle. Det er fantastisk kor og et meget profesjonelt opplegg rundt det hele. Når vi har besøkt dem tidligere har det også vært et stort orkester her, men denne gangen var det ikke med. Vi får se neste søndag om jeg tar meg en ny tur.

For øvrig har dagen vært brukt til å ferdiggjøre foredraget om Minda – piken fra apoteket, og jeg tror kanskje jeg har fått det til brukbart. Har funnet ut dels på egen hånd at hun giftet seg i Chicago året etter at hun kom til Chicago og et par uker før søstera Henriette også kom til Chicago. Jeg finner ikke så mye mere informasjon om henne, men ved folketellingen finner jeg henne boende sammen med ektefellen som er en svenske. Sammen med dem bor det to nevøer på 16 og 18 år fra Norge, og disse må jeg vel prøve å finne ut noe mere om.

Gikk meg en tur i en litt annen retning i dag og da fant jeg et senter med mange butikker som var åpne selv om det er søndag. Også en Barnes og Nobles bokhandel hvor de blant annet har aviser. Dermed fikk jeg tak i søndagsutgaven av New York Times. I byen for øvrig er det nesten ikke en avis å oppdrive.

I morgen tidlig drar jeg til Minneapolis for å lære litt om hva norsk-amerikanerne der holder på med. På tirsdag skal jeg i Mindekirken holde foredraget mitt om Minda. Jeg skal bo privat og jeg vet ikke noe om hvordan internett-forbindelsen er der jeg kommer. Jeg lover å skrive hver dag, men det kan jo hende at jeg ikke før publisert noe før jeg er tilbake her i Salt Lake City på fredag. Vi får se. Men spennende blir det. Skal blant annet treffe en del av Ann-Carins slektninger og det blir i hvert fall hyggelig.

Den store Amerikareisen dag 11

Avslapningsdag må jeg kanskje kunne kalle denne dagen. Det var et møte i formiddag kalt Colloqium for koordinatorer og for å diskutere veien framover når det gjaldt profesjonell genealogi. Dette er hovedsakelig problem. For oss i Norge må det første bli et marked som etterspør profesjonelle genealoger.

Etter å ha sagt takk for meg til Direktøren for SLIG og hun kvitterte med at det hadde vært så mange tilbakemeldinger om at kurset vårt hadde vært så bra, så måtte jeg gå meg en tur ut i solskinnet. Stadig nye områder dukker opp.

Litt ut på ettermiddagen dukket Jeff opp som avtalt i går. Han tok meg først med til Sugerhouse som er en bydel litt sør for selve bysentrum. Interessant lite sted. Deretter tok vi turen opp til det store minnesmerket som er reist på det stedet Mormonerne kom i 1847. Imponerende sak.

Vi kjørt litt rundt omkring og endte opp på ei lita A&W sjappe som serverte hjemmelaget fersk Root-beer. Jeg hadde nevnt for Jeff at det var noe av det jeg husket fra den tida jeg var utvekslingsstudent i USA på 60-tallet. Og det måtte han jo sørge for at jeg fikk oppleve, og det var virkelig godt, men neppe særlig sundt.

Vi kjørte også hjemmom huset hans og jeg jeg fikk hilse på en del av hans familie og beundre hagen hans. Hadde sist sommer gjort et større terasseprosjekt enn jeg hadde gjort, imponerende flott hage, synd at den er dekket av snø.

På veien til et bespisningssted, passerte vi et av LDS kirkens templer i området. Det var også en imponerende bygning og der foregikk det tydeligvis et større arrangement fordi parkeringsplassen var ganske full med biler.

Dagen ble avsluttet med en aldeles nydelig pizza på en liten italiensk restaurant og som laget pizzaen på ordentlig italiensk vis. Det var den dagen. I morgen er det søndag, og vi får se hva den vil bringe.

Den store Amerikareisen dag 10

Dermed var det slutt på første del av mitt opphold her i USA og dermed er også en tredjedel av tida gått. Og det er bra, men jeg tror de siste 2/3 vil gå saktere. Vi får se.

Det var siste dag med en flott klasse med meget lærevillige studenter og som allerede hadde en god del kunnskaper inne. Dagens tema var en gjennomgang av de forskjellige arkivinstitusjonene i Skandinavia. Jeg snakket om Norge og Riksarkivet med underliggende Statsarkiv var selvfølgelig viktig i denne sammenheng.

Videre snakket jeg om IKA-systemet og mulighetene der, en del om bibliotekene og hva som kan finnes der. Dessuten ble det litt snakk om private arkiv, hva slags arkiv det er der og hva som kan finnes. Da er jo Røros kobberverk veldig fint å ha som eksempel. Til slutt var det Arkivportalen som ikke alltid er like enkelt å bruke, men jeg kunne gi et par eksempler.

Det vakte forøvrig stor munterhet når jeg kunne vise at President DT var i slekt med Norske, Danske og Islandske konge/presidenthus.

Elaine snakket først om slektshistorisk relaterte organisasjoner i Skandinavia, hva de har å tilby og hvor vi kan finne dem. Og hun snakket selvfølgelig varmt om både DIS (unnskyld – Slekt og Data) og NSF. Deretter snakket hun organisasjoner i USA relatert til innvandrere fra Skandinavia og det er jo et stort mangfold av organisasjoner med Bygdelagene og deres Fellesraad som sentrale. Elaine er fortiden president i Fellesraadet for Bygdelagene.

Siste time i dag var til oppsummerende spørsmål og det var stor interesse for utdypende informasjon om ting vi hadde snakket om under kurset samt hva man bør gjøre videre. Ellers var det stor interesse fra flere av deltakerne for å besøke Norge og Danmark og gjøre en del undersøkelser der. Mitt råd i slike anledninger vil være å være veldig godt forberedt, ikke minst om hva man ønsker å se nærmere på av arkivmateriale.

Til slutt i dag val det stor bankett for alle deltakerne med middag, prisutdelinger og presentasjon av neste års kurs. Jeff og Elaine skal også neste år koordinere et kurs, men det skal dekke Finland og Sverige den gangen. Ellers er det veldig mange av de samme kurslederne som går igjen.

Nå blir det par avslapningsdager før turen går til Minnesota sammen med Elaine. Det blir spennende. Det er kaldt ute, men klart og fint vær, så det bør kunne ligge godt an for en tur eller to i området.

Den store Amerikareisen dag 9

I ettermiddag klarnet været opp såpass at jeg for første gnag på denne turen fikk se de majestetiske fjella vest for byen. Det er imponerende fjell og skulle gjerne hatt mulighet til å se nærmere på.

På kurset har jeg stort sett hatt bisitter-rolle til Elaine som har snakket om minoriteter og Jeff som har snakket om flytting og utvandring og om gods, da særlig i Danmark. De gjorde en meget god jobb begge to og hadde interessante presentasjoner.

Ellers har jeg gitt en god del individuell hjelp med forskjellige spørsmål. Litt irriterende er at jeg ikke kan finne et skifte med tilhørende innførsel i pantebok for Ulvik i Hardanger. Panteregisteret er der med sidehenvisninger. Det sier imidlertid ikke noe om hvilken pantebok. Jeg har lest gjennom flere bøker uten å finne det jeg søker. Men slik er det dessverre av og til.

Noen av kursdeltakerne inviterte Elaine, Jeff og meg på lunsj i dag. Vi endte opp på en restaurant like ved der Petunia bor. Maten var god, opplegget var enkelt og samlingen var hyggelig selv om støynivået var litt vel høyt for meg.

I morgen er siste dag på kurset og jeg skal ha en halv time om arkiver av forskjellig slag. Det går nok greit det og når resten har gått veldig bra. Kursdeltakerne og Jeff og Elaine sier ofte at de er veldig glad for at jeg kom og deltok.

Det er avslutningsbankett i morgen kveld så da blir det avskjed med en god del hyggelige folk. Etter det kommer helga som stort sett er uten plan. Lurer på om jeg skal gå og høre på Mormon Tabernacle Choir på søndag morgen, har ikke bestemt meg ennå. Går jeg ikke denne søndagen har jeg faktisk to muligheter til.

Den store Amerikareisen dag 8

Dagens bilde er av Jeff som varmer opp forsamlingen med historier om Olle før dagens foredragsholder slippes løs.

Jeg hadde tre tema jeg skulle dekke i dag. Først gjeldt det skatter og matrikler. Det er jo et svært tema og det ble bare litt overflateskraping ved å fortelle om norsk og dansk skattesystemer og hvilke kilder som dette har skapt og som kan være av interesse for slektsforskere. Mitt første eksempel med gjengjerden fra 1514 skapte jo litt beskjeden humor fordi man ikke forstod bæra av det som står i den skannede kilden. Det ble noe lettere når jeg kunne vise at denne og flere av de andre gamle regnskaps og skattemanntalslister er skrevet av og finnes i trykt versjon på Digitalarkivet. Men for de flestes vedkommende ble det ikke særlig lettere.

Det gikk litt bedre når jeg kunne snakke om ekstraskatten i 1762 og sølvskatten i 1816. Og jeg fikk jo oppklart en misforståelse en av kursdeltakerne hadde om at dette var en skattelegging av det folk av sølv, noe som for så vidt kunne være nærliggende når du ikke kjenner historien og bare ser navnet. Jeg tror jeg fikk formidlet en del om skyldsetting av gårdsbruk og hvordan dette ble brukt til å fastsette hva det enkelte bruk måtte betale i forskjellige skatter. Prinsessestyr vekker jo alltid humoristiske kommentarer.

Time to dreide seg stort sett om tinglysning og hva som finnes omkring dette. Hvordan vi finner fram til panteregisteret som det heter i Norge og realregisteret som det heter i Danmark. En kårkontrakt for «min» gård på Snåsa som utgangspunkt og hvor kårfolka krevde både flere tønner med korn og skyss til kirke og andre festlige anledninger, viste hvilket verdifullt materiale vi kan finne blant det tinglyste materialet. Og alle var enige om at det var «kult» å finne slike dokumenter som kunne inkluderes i familiehistorien.

Det ble så vidt tid til å fortelle litt om branntakstene og at dette er det eneste stedet i kildene hvor man kan få beskrivelse av husene på en gård. Og vi fikk oppklart at en ovn som er benevnte som 3-etasjes, ikke betyr at den strekker seg over tre etasjer.

I lunsjpausen gikk Jeff og jeg til en nærliggende restaurant hvor vi spiste en deilig lunsj bestående av suppe og frisk og innholdsrik salat. Her kunne man spise så mye man ville og det hele kostet mindre enn halvparten av hva buffet-frokosten på hotellet koster.

Dagens siste tema var om militære ruller. Vi hadde kalt foredraget Militære ruller fra fødsel til død og selv om folk tvilte på det kunne jeg vise eksempler både fra Danmark og Norge med lægdslister hvor guttebarna var oppgitt med alder fra 1 år og oppover. Ellers snakket jeg svært lite om selve militæret, men konsentrerte meg om de dokumentene som finnes og som kan være av interesse. Men jeg måtte jo ha med en av Ovenstads store plansjer for å illustrere hvor komplisert dette er. Men ellers er jo dette et område som kan være ganske arbeidsomt når man skal finne spesifikke personer. Litt imponert ble de når jeg kunne fortelle at Family History Library i Salt Lake City har mikrofilmer med militære ruller tilgjengelig som ennå ikke er publisert på Digitalarkivet i Norge.

Etter dette må jeg innrømme at det var forholdsvis tomt og jeg var glad for at det da ikke var noe mere. I morgen har jeg faktisk ikke andre oppdrag enn å være tilstede, korrigere betydelige feil og hjelpe til ved eventuelle spørsmål. Det tror jeg blir litt godt.

Den store Amerikareisen dag 7

Nå har jeg faktisk nesten vært borte en hel uke og det er «bare» 3 igjen, det blir lenge…..

Men det har vært en ok dag på kurset. Først en gjennomgang av folketellinger og manntall av en ansatt ved Family Search med Skandinavia som spesiale. Ikke helt patent, men en grei gjennomgang.

Deretter var det min tur og dagens første tema var dødsfall, skifte og arv. Her gikk jeg gjennom hvor vi kan finne opplysninger om dødsfall både den kirkelig og den sivile registreringen med noen fine eksempler både fra Danmark og Norge. Deretter var det en gjennomgang av bestemmelser om arv. Sel om utgangspunktet var Chr V norske og danske lov fra 1683/87, måtte jeg vise oversikten fra Norsk slektshistorisk tidsskrift over arvegangen i følge Magnus Lagabøtes landslov. Det er jo en fin plansje.

Etter arvegjennomgangen ble det snakk om skifter, hvilke dokumenter som kan finnes og hvor vi kan finne dem. Det er jo en god del å finne både på Digitalarkivet og på Arkivalier Online i Danmark. Dessuten har Family Search på sitt bibliotek en rekke aktuelle mikrofilmer fra alle de skandinaviske landene.

Etter en times lunsjpause fortsatte jeg med lov og straff. Her ble det også en god del snakk om lovverk og bestemmelser på dette området. Det ble også noen eksempler. Blant annet en flott Domabók fra Island som ligger tilgjengelig på sidene til det Islandske Riksarkiv. Ellers er det ikke flust med kilder tilgjengelig der.

En del av kursdeltakerne som bruker Digitalarkivet klager over at det er så vanskelig slik at de fortsetter å bruke den gamle utgaven fra Ol’polsa-tida. For kanskje å få dem på bedre tanker, tilbød jeg meg som ekstra service etter at ordinær undervisning å ta en gjennomgang av hvordan en kan søke i det «nye» Digitalarkivet, noe som ble mottatt med applaus. Dermed ble det en ekstra time hvor jeg gjorde det jeg kunne og brukte mine pedagogiske evner til å forklare hvor flott det er. Og det var flere som faktisk sa underveis og etterpå at det kanskje ikke var så vanskelig likevel. Ellers var det en god applaus når jeg var ferdig.

Selv om jeg har gruet meg veldig til denne dagen, tror jeg at jeg klarte å ro det hele i land på en ok måte og jeg tror ikke at jeg bragt skam over noen. Etterpå gikk jeg ut og spiste en pizza og drakk en øl selv om jeg egentlig ikke hadde tid til det. I morgen er det tre heftige foredrag igjen. Det er faktisk en del av deltakerne som begynne å ymte frampå om at det begynner å bli vanskelig. Vel, vel, vi får se. Jeg har i hvert fall gjort om en del på foredragene til i morgen og er nesten helt ferdig nå når klokka lokal tid er 22.30.

Den store Amerikareisen dag 6

Den tomme foredragssalen ble fylt i dag. Det var en ivrig og stort sett veldig entusiastisk gjeng med amerikanske slektsforskere som møtte til den første av fem dager med forholdsvis avansert slektsforskning. Dagen i dag var mest introduksjoner. Mitt bidrag i dag dreide seg litt om historie, litt om språk og skrift og litt om kalendere. Jeff snakket om navn og Elaine om personvernbestemmelser. Dessuten hadde Jeff en innledning om hvor man kan finne dokumenter.

Det skal være 26 deltakere, men et par stykker har vel meldt forfall. Ved presentasjonen viste det seg at ingen hadde Island som land av interesse. Det gjør det jo litt lettere i fortsettelsen. Ellers var det omtrent halvt om halvt med dansk og norsk interesse.

I tillegg til oss trekløveret som står for det meste, hadde vi også besøk av Anka, også fra Family Search som snakket om dokumenter i prestearkivene pluss litt til. Hun er født i Norge i Østfold og kom til USA på 1970 tallet.

Jeg strever jo fortsatt med å få ferdig foredragene mine. Jeg har endelig klar morgendagens to foredrag, men onsdagens tre foredrag er ikke klare ennå. Det om skatt er så godt som ferdig og pantebøker etc er vel også noenlunde klart, men militærarkiv trenger fortsatt en skikkelig gjennomgang. Jeg skal være glad når denne uka er ferdig!

Vi hadde en fellessamling for alle i kveld med blant annet presentasjon av alle instruktører og det utgjorde en gruppe på nesten 50 personer. Det er imponerende hva de har klart å få til.

Hva DT har foretatt seg i dag, aner jeg ikke, jeg har vært opptatt av for meg viktigere ting.

Den store Amerikareisen dag 5

Litt imponert er jeg av dagens bilde, ikke fordi jeg svømmer, men fordi klokka er 05.30 lokal tid. Men deilig var det. Det var en kar inn på treningsrommet og gikk på mølle, men ellers var det ingen der. Vil nok prøve igjen, men tror kanskje ikke at det blir hver dag.

Etter at jeg så hadde jobbet et par timer, tenkte jeg at jeg skulle spandere på meg en hotell-frokost for en gangs skyld. Frokosten er vanligvis ikke inkludert i hotellprisen i dette landet. Hittil har jeg meget godt klart meg med andre og enklere løsninger.

Men jeg tror nok at det blir med den ene gangen. Det var ikke av de mest innholdsrike frokost buffetene jeg har opplevd. Det var jo greit og eggerøre med bacon smaker jo ok. Men det var ikke så mange andre muligheter bortsett fra frukt og yoghurt. De hadde ikke engang Jarlsbergost! Og til den nette sum av 24 dollar. Da kjøper jeg meg heller noe på butikken dagen før og kaffe kan jeg lage gratis på rommet.

Bortsett fra foredragsforberedelse har jeg bevilget meg en times vandretur rundt i byen inkludert en del om jeg ikke har sett før. Kommer kanskje noen bilder i morgen. Forholdsvis stille i byen, men selvfølgelig en del trafikk.

SLIG-2017 som kurset heter, hadde sin åpning i dag. Det vil si at det var registrering av deltakerne, introduksjonsmøte for instruktører og en vrimlesamling med snack-buffet. 450 kursdeltakere er det i alt og et 30-talls instruktører. Så mye genealogisk ekspertise samlet på en gang forekommer kanskje ikke så ofte, det vil si det er jo en god del slike samlinger her i landet i løpet av året. Jeg skal jo også delta på en vesentlig større sak litt senere under oppholdet mitt her.

Fikk også sett kurslokalet vi skal ha, og det var ikke akkurat imponerende. Men vi får se hvordan det fungerer når vi kommer i gang i morgen. Da begynner vi kl 08.30.

Dagens DT må jo være hans VP som hadde uttalt at han ikke skjønne at ektefellene og fedrene til alle de kvinner som hadde deltatt i demostrasjoner mot DT hadde gitt tillatelse til slikt. Ikke vet jeg, ingen har i hvert fall spurt meg om tillatelse!!!

Den store Amerikareisen dag 4

Dagens bilde er fra en del av mikrofilmsamlingen i International avdeling på Family History Library i Salt Lake City. Ble ferdig med filmene som jeg hadde fått lånt inn fra Granite Mountain Record Vault. Jeg leser jo selvfølgelig ikke gjennom hele filmene, men jeg danner meg et inntrykk av hva de inneholder og så tar jeg kopier av noen av sidene. Prøvde meg med fotografering i går med forholdsvis dårlig resultat. Men i tillegg til en stor mengde med leseapparater, har de også en del lesere som er koblet til PC’er. Der kan man skanne bilder og lagre dem på en minnepinne, og det ble noe helt annet. Så nå har jeg nok en del eksempler som jeg kan plukke fra til mine foredrag.

Det er jo ikke alt som er i GMRV, det vil si det blir feil – alt er der. Men det er kopier av en god del filmer som finnes i biblioteket, jfr. bildet over. Fra katalogen hos Family Search hadde jeg plukket ut noen filmer både fra Island, Danmark og Norge og som fantes på biblioteket. Disse ble også behørig undersøkt og tatt kopier av.

Traff en av deltakerne på kurset på biblioteket. Hun avslørte seg ved å ha med seg to svære permer med stoff fra Norge, noe som jeg ikke kunne unngå å kommentere. Hun hadde slekt i Farsund området og leste blant annet bygdebøker fra Lista. Jeg sa at jeg var i SLC i forbindelse med et kurs i regi av Salt Lake Institute of Genealogy og da fortalte hun at hun skulle være med som deltaker.

Ellers har det snødd i hele dag så det ble ikke den ekstra turen som jeg hadde tenkt. Det gjør jo ikke meg så mye at det snør, men det blir så fryktelig vått å gå når snøen ganske fort blir omdannet til slaps og vann. Redskapene de har til å ordne med snøen er jo ikke særlig imponerende, skal se om jeg ikke kan få et bilde av et eksempel i tillegg til det jeg hadde i gårsdagens bildesekvens. Riktignok så jeg tre lastebiler med plog og stort lass med salt på lasteplanet og som kjørte i kø for å måke snøen i hele kjørebanen. Det ble ikke helt vellykket. Jeg tror faktisk det kom bortimot 20 cm snø i løpet av dagen.

I morgen er starten på kurset, det vil si foredragene begynner først på mandag, så det er mest introduksjon i morgen. Men det skal jo bli litt spennende å komme i gang. Men jeg er ikke helt klar ennå………

Den store Amerikareisen dag 3

Dagens bilde viser de to som står ansvarlig for det kurset jeg skal delta i fra og med mandag. Om det også betyr at de er ansvarlig for hva jeg måtte finne på å lire av meg ikke. Men vi hadde i alle fall et hyggelig og konstruktivt møte i dag hvor vi gikk gjennom en del av opplegget. Koordinatorene er Elaine Haselton og Jeff Svare. Begge er ansatt i Family Search og har Norske aner og har vært i Norge mange ganger. Jeg har hatt mye samarbeid med begge to tidligere og det har alltid vært meget hyggelig.

Et av de problemene som vil være gjennomgående for kurset vårt er mangel på tid. Noe av dette skyldes at kurset skal dekke både Norge, Danmark og Island. Hver sesjon under kurset skal være på 75 minutter og med tilstrekkelig tid på slutten til spørsmål. Når vi så skal forklare hvordan ting er i tre forskjellige land, blir det ikke så mye på hver. Når Elaine kunne fortelle at det planlegges et tilsvarende kurs neste år som i tillegg skal dekke Sverige og Finland, måtte jeg komme med noen advarende ord. Resultatet av et slikt opplegg blir at det blir enda mindre tid for hvert land. I tillegg blir det slik at kursdeltakerne må bruke enda mere tid til å høre om ting de egentlig ikke er interessert i. Får vel høre i løpet av uka nærmere om planene.

Ellers har dagen vært fyllt med studering av mikrofilmer på biblioteket. Veldig interessant og jeg tok mange bilder av kildene, men det ble ganske så mislykket, med sterkt perspektiv på bildene. Selv om jeg har mulighet gjennom Photoshop til å rette på perspektivet, så blir ikke resultatet bra. Får se i morgen hva jeg gjør med det.

Gikk en runde i byen i formiddag for plutselig var det antydning til sol ute. Fikk hilse på en gammel kjenning, Petunia og hun har ikke forandret seg mye (se bildene). Selv om det var blanke formiddagen var det som i fjor en stor mengde med hjemløse i området, og det er jo trist.

Elaine spanderte lunsj på kafeteriaen for LDS-folka, og det var stort og effektivt og veldig mange hyggelige folk og masse god mat. Jeg valgte tomatsuppe og en pai med bringebær til desert.

DT? Nei, så mange andre skriver om han. Det som forundrer noe er at etter at han har snakket varmt om at alle som har vanskeligheter nå skal får sin situasjon totalt forandret, går han på kontoret og signerer på et dekret som vil ta bort helseforsikringen for de svakeste. Jeg konsentrerer meg om skifter, pantebøker og militære ruller.

Den store Amerikareisen dag 2

Etter en noe kort natt var jeg i gang igjen. Det er jo litt ok å være tilbake i Salt Lake City, føler jo at jeg kjenner byen litt fra tidligere besøk. Været var vel ikke av det beste i dag med lett snøfall som etter hvert gikk over til regn. Men slikt er vi jo vant til, vi fra den andre siden av dammen.

Dagens hovedaktivitet har vært besøk på mormonernes Family History Library. Det er jo rene Mekka for slektsforskere med utrolig masse informasjon innenfor sine vegger. Her er både et enormt bibliotek og en enorm samling med mikrofilm.

Bygget har flere etasjer både over og under jorda med de forskjellige etasjene dedikert til spesielle områder. Etasje B1 – Basement 1 heter Internasjonal avdeling og her finner vi blant annet de Nordiske landene. Mitt mål er å finne en del dokumentasjon som jeg kan bruke i mine foredrag i neste uke.

En stor del av mikrofilmene som finnes, er bare i «fjernlageret» i store fjellhaller et stykke utenfor byen. Her er samlet alle originalfilmene av alle de kilder som er filmet opp gjennom årene fra 1950-tallet. Her er også mange filmer fra Norge, Danmark og Island som er tema for mine foredrag neste uke.

Nå har både Digitalarkivet i Norge og Arkivalieronline i Danmark publisert mange av disse filmene på sine hjemmesider. Men det er mange igjen, også i Norge. De respektive Riksarkiv fikk en masterkopi av alle filmene, og disse er brukt til publiseringene. Men alle har ikke nådd fram. Da er det viktig å kunne vise for mine studenter at det også finnes flere kilder tilgjengelig via mikrofilm i Family History Library i SLC.

Family Search har på sine sider kataloger over alle tilgjengelig filmer. Der er det lett å finne filmer som for eksempel dekker Snåsa i Nord-Trøndelag, eller Odense i Danmark. Av katalogen framgår det hvilke filmer som finnes i biblioteket og hvilke som finnes i Great Mountain Reserve Vault. Disse må bestilles for bruk i biblioteket.

Jeg har identifisert en god del filmer som jeg ønsker å se nærmere på og i morgen får jeg tilgang til disse. Da er det bare å «kaste seg over» et leseapparat og komme i gang. Det skal bli spennende. Særlig spennende blir de filmene som dekker Island. Jeg er jo ikke helt stø i språket, men regner med at jeg skal klare det er stykke på vei. Mine problemer med Islandsk er vel heller små i forhold til mine elevers strev med Danske og Norske kilder.

Dagen ble avsluttet med en god pizza og litt godt drikke på en restaurant som Ann-Carin og jeg har oppsøkt et par ganger tidligere. Der dukket det sannelig opp tre damer som var i full gang med feiringen av morgendagens innsettelse. Ja, ja, noen må jo det også.

Den store Amerikareisen dag 1

Da er jeg kommet fram til Amerikalandet etter en lang reise. De som forlot Norge for mer enn 100 år siden med kurs for Amerika ville bare ledd av meg hvis jeg skulle klage over tidsbruken. 24 timer er jo ikke noe å klage over. Og jeg klager ikke, jeg sier bare at det ble en lang tur.

Vi startet fra Fannremmen litt før sju hvorpå min kjære kjørte meg til Værnes. Litt ekstra kø rundt Klett på grunn av veiarbeid, gikk veldig greit og jeg var framme i god tid før flyet skulle dra. Det første jeg fikk høre der, var at Gardermoen hadde hatt problemer på morgenen på grunn av tåke og at flyet var drøyt ti minutter for sent inn, men de regnet med å komme seg av gårde på rutetid likevel.

Det gjorde de selvfølgelig ikke så ved ankomsten på Gardermoen var tida redusert fra 40 til 28 minutter. Flyet fra Trondheim måtte selvfølgelig parkere så langt ut på innenlandsparkeringen som mulig og når USA fly skal ut av Schengen betyr det at de står parkert helt ytterst i den andre enden. Dermed måtte jeg spurte gjennom hele Gardermoen på langs. Da jeg kom til midten stod det at gaten for New York flyet var i ferd med å stenge. Taxfree ble bare «window shopping and never stopping to buy».

Bortsett fra at flyturen over atlanteren ble lang gikk det veldig greit. Det var forholdsvis god plass på flyet slik at jeg fikk en to-seter med vindusplass alene for meg selv. Dermed kunne jeg gå på do uten å forstyrre noen andre. Men jeg hadde plass på feil side og rett over vingen, så det var ikke så my å se. Dagens bilde er av Grønnlandsisen som vi var ganske nære denne gangen.

Newark bød på et par minus og lett skydekke. Ved innreise til USA og hvilket som helst land er det jo noe kontroller man må igjennom og når det er mange samtidig så blir det litt venting. Vi kom tydeligvis i et rush for vi måtte stå i 40 minutter i kø, men når jeg slapp igjennom var køen borte.

Utenlandsflyene kommer til terminal B mens flyet jeg skulle videre med gikk fra terminal A. Dit gikk det førerløse tog. Hvordan skal det går med arbeidsledigheten dersom alt skal bli førerløst? Men det gikk bra. Jeg hadde regnet med at jeg hadde veldig god tid til neste fly, men plutselig var det ikke det lenger. Ny sikkerhetskontroll hvor jeg spurte om jeg måtte ta av meg skorna. Ja fikk jeg til svar, med mindre du er over 75….

Neste flystrekning var til Phoenix i Arizona. Det er en flytur på 4,5 timer og to tidssoner. Det gikk jo også greit, men jeg hadde fått den eneste (tror jeg) plassen på flyet hvor det ikke var vindu. Så det ble nesten litt klaustrofobisk. I Phoenix var det ny venting på 1 time og 45 minutter før samme flyet skulle fortsette til Salt Lake City. Jeg må innrømme at den flyturen sov jeg det meste av tiden. I mitt hode var det nå natt.

Ankomst til Salt Lake City omtrent som planlagt og der stod Jeff og ventet på meg. Det var veldig hyggelig å treffe han igjen, et år siden sist nå. Mens vi stod der å jabba fikk vi ikke med oss at bagasjen kom, det kom ikke opp noen melding på skjermen der vi stod, så vi ble stående der omtrent en halv time forgjeves for når jeg begynte å spørre viste det seg at den hadde kommet ikke lenge etter at flyet hadde landet.

Men da var det bare en fin liten tur inn til byen og Jeff kjørte meg til hotellet og forsikret seg om at jeg hadde fått meg rom før han trakk seg tilbake til sine hjemlige trakter. Nå blir det noen timer i sengen før alvoret begynner.

Den store Amerikareisen minus 1 dag

Nå er kofferten nesten ferdigpakket, nødvendige og unødvendige papirer er skrevet ut. Da gjenstår bare å avslutte dette innlegget slik at PC’en kan pakkes ned. Vi reiser herifra litt før 7 i morgen tidlig og jeg skal etter planen ankomme Salt Lake City torsdag morgen kl 7 norsk tid. 24 timer er jo en god liten tur det.

Hjerteundersøkelsen på sykehuset i dag viste ingen tegn til problemer, men de kunne konstatere at det var et hjerte der. Legen mente også at blodtrykket var litt høyt og ville gi meg litt medisin for det. Litt mere fysisk aktivitet og sunnere livsstil hadde vel kanskje hatt samme effekten og uten betydelige bivirkninger. 

Medisinen har den bivirkning at den kan føre til noe økt vannlatingsbehov (tissatrængt her omkring). Akkurat det synes jeg ikke er en god kombinasjon med en kjempelang flytur på et trangt fly, så jeg ble enig med farmasøyten om at det kunne umulig spille så forferdelig stor rolle om jeg ventet en dag med å begynne.

Litt spennende kan det bli på Gardermoen i morgen. Etter ruta har jeg 40 min fra flyet fra Trondheim lander og til flyet til Newark skal lette, det er boarding 5 minutter før jeg lander. Det blir i alle fall ikke tid til noen store innkjøpsrunder på Tax-free’en, men hva gjør vel det når man skal til Trumpeland. Når det gjelder reisa for øvrig må jeg vente til morgendagens notater med detaljene.

Min gode venn Jeff har frivillig meldt seg til å møte meg på flyplassen og kjøre meg til hotellet, og det er jeg veldig takknemlig for. Klokka er jo blitt 23 lokal tid. Det blir trivelig å møte gode venner i SLC. Ellers tror jeg det skal bli greit å komme i gang.

Den store Amerikareisen minus 2 dager

Reisefeberen begynner vel å melde seg. Har plukket fram det en reisende i duppeditter må ha meg seg for at livet skal føles behagelig, kort sagt forberedt på alle eventualiteter. Oj, jeg har glemt ethernett kabelen, den må jeg ha med. Men ellers tror jeg at jeg har funnet fram det meste, PC, iPad, videokamera, kompaktkamera, hørehjelpemidler, koblinger til diverse audiovisuelle hjelpemidler og så PC-briller da, de må være med. Har et reservepar som ikke ble med på bildet.

Var på «kontoret» i dag for blant annet å kjøre ut papirversjoner av foredragene så langt og da gikk jo utstyret skjeis. Jeg fikk ut det jeg trengte for å ha med meg, men kursdokumentasjon for kurs jeg skal holde når jeg kommer hjem igjen ble det dårlig med. Fant ellers litt mere stoff til Den merkelige saken, så nå spørs det om jeg ikke må be om å få komme tilbake senere for fortsettelsen.

Har vært hos legen min til en liten før-reise sjekk. Det er jo ikke et sted jeg valfarter til særlig ofte. Hun fant ikke noe direkte galt med meg men som leger ofte gjør, så henviste hun meg til noen spesialister. Skal derfor ha belastnings EKG i morgen og MR på prostata når jeg kommer tilbake. Men hun sa i allefall at jeg kunne godt reise. Til spesialistene skal jeg ha med meg medikamentliste, den blir kort du – 0.

Huskelista begynner også å krympe. Det verste er vel det som jeg eventuelt ikke har husket å sette på huskelista. Det som ikke blir husket i morgen blir ikke husket senere heller, eller i hvert fall fortrengt.

I dag må jeg ta med en liten DT: Etter at store stjerner som Elton John og Andrea Bocelli avslo tilbudet om å opptre under innsettelsen hans på fredag, hvem dukker da opp på lista: Mormon Tabernacle Choir. De gangene vi har vært i Salt Lake City har vi hatt stor glede av både å være tilstede på torsdagsøvelsene og på opptaket til deres Sunday Morning Sermon. Men jeg tror kanskje 

ikke det blir så mange besøk denne gangen. Håper i alle fall at de får meget godt betalt.

Dersom det er noen som ikke vil eller kan lese mine skriverier på Facebook, så legges også en kopi på bloggen min som jeg har opprettet i reisens anledning. Adressen er:

Finn-Amerikareisen.blogspot.com

I morgen er siste dag før avreise, jeg får vel med meg en Poirot før det blir sengetid ;-)

Den store Amerikareisen minus 3 dager

Været er jo noe av det jeg lurer på. Nå skal jeg antagelig stort sett oppholde meg innendørs, men litt utendørs transportetapper blir det jo og det hadde jo vært greit å kunne gått en tur en gang i blant. Lokalbefolkningen sier at været kan skifte mellom vårlig vær og kraftig snøstorm. Det høres jo nesten ut som Norge, bortsett fra at vi kanskje har mere nedbør i form av regn.

Nå har jeg vært i Salt Lake City to ganger før så jeg føler at jeg har litt oversikt over byen. Og Hilton hotellet jeg skal bo på ligger ganske sentralt. Det er nok et par ting jeg ikke har fått sett som jeg vil prøve å få med meg, blant annet et øl sted. 

Salt Lake City inneholder hovedsetet til Jesu Kristi Kirke av de Siste Dagers Hellige, eller Momonerne som vi gjerne kaller dem. De grunnla byen og har satt sitt preg på den gjennom alle tider. Da den ble laget ble det laget så brede gater at en firehjuls hestevogn skulle kunne snu uten problemer. Og kvartalene ble laget så store at det kunne være et hus i hvert hjørne og tomtene skulle være så store at det var plass til å dyrke diverse til eget forbruk.

Mormonerne er veldig opptatt av slektsforskning og har gjort og gjør veldig mye til glede for oss slektsforskere som ikke er mormonere. Det skal vi være veldig takknemlig for. Hadde det ikke vært for mormonernes mikrofilming av kirkebøker på 1950 og 60 tallet hadde vi ikke hatt den tilgangen som vi har i dag.

Men mormonerne har ikke samme positive holdning til alkohol som til slektsforskning. Det har vært med på å styre utviklingen og regelverket i byen. Og det kan jo hende dersom man ser litt nærmere på det, at det har vært til glede for byens utvikling. For oss som kommer fra mere liberale strøk, virker det kanskje litt underlig. Jeg har ikke noe problem med å tilpasse meg det, men så er jeg også glad i litt godt øl og jeg vet at det finnes i byen, så vi får se.

Den store Amerikareisen minus 4 dager

Av de ting jeg har kastet meg ut i, er å holde et kåseri midt i Norway-land – Minneapolis – i Mindekirken der. De har en samling hver tirsdag formiddag med noe program, bespisning og mulighet til å møte kjente. Jeg ble utfordret av Elaine til å ta kåseriet den tirsdagen vi er i området. Det skulle ikke være noe slektsforskningsforedrag, men et eller annet.

Jeg måtte jo i full fart finne på noe og det som rant meg i hu var historien om Pigen og Apotheket. Det skjedde i Trondheim i 1888 og jeg har vært borti saken før. Jeg foreslo det og det ble akseptert og er i programmet formulert slik:

Story about the dark sides of life in Trondheim, Norway in the 1880's and a successful life in the new world Presented by: Finn Karlsen, Norway

Minda-saken som den også er kjent som, handler om ei ung jente, 14 år gammel, som ble drukket stupfull på Svaneapoteket i Trondheim. Etter at hun hadde våknet til live igjen i fyllearresten og gitt sin forklaring for politimesteren, ville han ikke gjøre noe mere med saken – intet straffbart bevist. Etter en knapp måned tok både jentas tante og hennes mor med politimesteren for å høre hva som skjedde med saken. Hvorpå han svarte som tidligere: intet straffbart forhold (det var ikke det han sa men det er det det heter i dag.

Damene eller i hvert fall en av dem tok deretter kontakt med Dagsposten som var en av avisene i byen, noe som resulterte i en lang artikkel hvorav første del er dagens bilde. Det var litt urolige tider i Norge og Trondheim og med en økende bevissthet om klasse og rettferdighet. 

En direkte følge av Dagspostens ene artikkel var opptøyer i Trondheim. En større mengde mennesker samlet seg utenfor politimesterens bolig i Søndre gate. Det startet med pipekonsert og utartet seg videre til steinkasting. Politimesteren sa i etterkant i sin rapport til Stiftsamtmannen at knapt en rute var hel i hans hus. Det var først når brannvesenet kom med vannkanoner (vel, det er det man har i dag).

Så dette skal jeg prøve å fortelle på en skånsom måte til en antar jeg meget konservativ gruppe etterkommere av norske utvandrere. Det ender vel med pipekonsert…. Men det blir forhåpentlig vafler etterpå.

Den store Amerikareisen minus 5 dager

Er på hytta et par dager for å gjøre en kraftanstrengelse for å samle alle mine forberedelser inn i gode, meningsfulle og inspirerende foredrag, og det er jammen ikke lett. Hodet er fullt av mange ting, også noen som ikke hører hjemme i slike forberedelser.

Jeg har for de fleste foredragene tidligere levert hva som kalles en Syllabus, som vel kan kalles et skriftlig kortfattet sammendrag av det jeg skal snakke om. Heftet mitt med alle disse beskrivelsene er et dokument på nesten 90 sider.

Til alt dette må jeg lage en powerpoint og jeg kommer til å lage en felles for alle presentasjoner og så langt er den på ca 300 bilder eller foiler. Jeg regner med at jeg nok vil passere 500 før jeg er ferdig med alt. Det som blir viktig da er å ha den med i flere forskjellige utgaver så om en ikke virker, så har jeg tre andre med meg.

Jeg skal blant annet snakke om skifter i flere sammenhenger og det har jeg jo ganske god greie på. Men så skal det også inkludere Danmark, Island og Sverige, og da blir det litt mere krevende. Selv om systemene i en viss grad er like, er det også store forskjeller både i hvordan ting er ført og hvordan man kan finne fram til dem.

Særlig Island er ganske krevende fordi jeg har en del problemer med språket. Men da bør jeg jo tenke på at mine problemer med Islandsk er vel ikke større enn det alle kursdeltakerne har i forhold til Norsk og Dansk. Så da er bare å stå på, Karlsen!

Og så må jeg selvfølgelig ha noen eksempler og det bør ikke være bare fra Norge, selv om det er lett å ty til det. Akk ja.

Dagens DT utstår til jeg er i T-land og kan rapportere direkte derifra.

Den store Amerikareisen - minus 6 dager

Min kjære

Blir ikke med denne gangen. Hun sa allerede tidlig i fjor at dersom han ble valgt til P, han som ingen på det tidspunktet trodde ville bli P, så ville hun ikke sette sine ben i USA, i hvert fall ikke på en lang stund. Nå har jo det skjedd likevel og hun holder ord, hun vil ikke til USA nå. Et tilleggsmoment som gjør det vanskelig å skifte mening, er at hun har brukt svært mye penger den senere tid på å pusse opp huset på Fannrem. Dermed blir det ikke rett å bruke en masse penger på en slik tur.

Dette gjør jo at ting blir annerledes enn de har vært de siste årene. Vi har reist mye og vi har nesten alltid vært i lag, blant annet har vi hatt 4 turer til USA. På alle turene våre har vi alltid sammen funnet på mange spennende aktiviteter de forskjellige stedene vi har vært, noe som helt klart har vært med på å gjøre alle turene til høydepunkter i våre liv.

Nå blir jeg alene og fra mine erfaringer fra tidligere alene-borte-turer, så blir det ikke funnet på så mange spennende aktiviteter som vanlig har vært. Noe vil det selvfølgelig bli og vi har mange venner som sikkert vil bidra til å dra meg ut av hotellrommet en gang i blant, men det hele blir annerledes, og kanskje på flere måter mindre spennede.

Denne gangen har jeg en masse ting jeg skal gjøre, og som krever en stor mengde med forberedelser. Jeg har i hvert fall 14 aktiviteter som jeg skal gjennomføre. De som kanskje kjenner meg litt vet vel også at jeg har en lei tendens til å holde på mine forberedelser helt inn til siste sekund. Dermed kan det kanskje være en fordel for oss begge at jeg blir alene. Da kan jeg gjøre mine forberedelser inntil siste slutt og vel så det, og hun slipper å sitte og føle seg som reservehjulet på vogna.

Dette er også noe av bakgrunnen for at jeg har bestemt meg for å lage denne reisebeskrivelsen. Det vil i alle fall tvinge meg til av og til å løfte blikket og kikke litt rundt meg og kanskje også ta noen bilder. Så får vi ser hvordan dette går, men jeg tror ikke at dette er et eksperiment som jeg vil gjennomføre igjen. Å reise for å holde et foredrag eller to kan nok skje, men ikke slike voldsomme affærer som dette.

PS Bildet er fra vår første tur til USA sammen i 2005 og er tatt på Schiphol i Amsterdam.

Den Store Amerikareisen minus 7 dager

Du verden hvor tiden flyr. Jeg har jo ment i mange måneder at jeg har all verden av tid for å gjøre meg klar til den forestående Amerikareisen. Men, som enkelte vil hevde: sedvanlig er jeg på etterskudd. Skulle hatt en måned til, men det er vel ikke sikkert at det ville hjulpet særlig mye. Jeg er nok skrudd sammen på en litt feil måte. Bildet er fra dagens besøk på Statsarkivet i Trondheim.

Men jeg reiser altså neste onsdag til USA og blir borte i nesten en måned. Hensikten med turen er at jeg skal spre det glade budskap om slektsforskning i Skandinavia i flere forskjellige sammenhenger. Først er det ei ukes kurs i Salt Lake City kalt SLIG 2017 (http://ugagenealogy.com/aem.php?lv=p&epg=118 ). Her er jeg «hovedlærer» på kurs nr 5.

Uka etterpå skal jeg til Minneapolis. Her skal jeg få lære litt om det arbeidet som gjøres av Norsk Amerikanere. Men jeg skal også holde noe foredrag, blant annet i Mindekirken på tirsdag 31. januar.

Så er det tilbake til Salt Lake City hvor den store konferansen Rootstech begynner på onsdag. Her skal jeg holde tre foredrag om skandinavisk slektsforskning (https://www.rootstech.org/ ). Konferansen hadde i fjor omkring 20 000 besøkende og det må jo sies å være ganske svært.

Etter Rootstech skal noe som kalles Norwegian Lag Group ha ei forskningsuke i Salt Lake City. Der skal jeg også bistå en del med blant annet noen foredrag. Og så er det hjem igjen.

Jeg har tenkt å prøve og skrive noen daglige drypp fra mine opplevelser så det er mulig for den som har lyst til å følge med. Jeg vil antagelig bre skrive norsk, men alt går jo på engelsk ellers der borte så det kan jo hende jeg glemmer meg.

Jeg legger ut dette både på min facebookside og på bloggen min

http://Finn-Amerikareisen.blogspot.com   

Jeg reiser jo til Trump-land og får den store gleden å være tilstede i landet når han innsettes. Derfor har jeg tenkt å ha med en daglig liten DT notis.

Dagens DT:

Det første som møtte meg på radioen i morges var nyheten om at etterretningen i USA skulle informere P-BO og PE-DT om at russisk etterretning antagelig hadde kompromitterende materiale om DT. Det var litt av en nyhet, som om ikke all verdens etterretningsorganisasjoner har mapper om alle viktige personer. Så det var nå ikke så mye å lage bråk om. Jeg er sikker på at også Skandinavisk etterretning har tilsvarende, ellers ville de ikke gjort jobben sin ;-)