Den store Amerikareisen dag 30

Da er det slutt, om dinosauren på O’Hare flyplassen i Chicago er en god illustrasjon av dette, kan sikkert diskuteres. Flyturer er vel kanskje som flyturer flest. Flyet fra Salt Lake City til Chicago var fullt, men det gikk greit og det hele var omtrent i rute. Det var vel greit å komme til O’Hare utenom rushtida så det gikk jo også greit. Det er jo en stor flyplass med fire terminaler. Heldigvis går det tog (førerløst) mellom terminalene så når man bare fikk pekt ut retningen, gikk det greit å komme seg fra terminal 1 til terminal 5.

Det var mistenkelig lite folk ved gate M16 (ikke MI6) og selv om det kom en god del folk når det nærmet seg avgangstid, var ikke flyet mer enn 20% fullt ved avgang, og det var jo veldig greit. Så forferdelig mye soving ble det jo likevel ikke, men det gikk greit. Ankomsten til København var omtrent på rutetid, så jeg rakk akkurat et do-besøk før det var opprop for flyet til Trondheim, et tom-motors propellfly som skulle via Kristiansand (ikke Sandefjord som jeg trodde det var) til Trondheim. Og reglene er jo slik at tollkontroll skal skje ved første stopp i Norge. Dermed var det ut med alt for så å sjekke inn igjen.

Og da var det jo problemene dukket opp: ingen bagasje! Mine to elementer var ikke blitt med. Forklaringen var jo enkel men du verden så dum: Jeg startet med fly fra United Airlines og avsluttet med fly fra Widerøe. Og United og Widerøe har ingen avtale om bagasjehåndtering! Hallo!!! Det var SAS som fløy fra Chicago og til København og hele ruta var kjøpt gjennom SAS. Jeg trodde faktisk vi var kommet til 2017, men det er vel ikke alle som har nådd dit ennå.

Men for øvrig gikk turen greit. Jeg ble sittende ved siden av en kvinnelig passasjer som mente det var noe kjent med meg og lurte på om jeg var faren til Tobias. Jeg syntes jo det var noe kjent med henne, men jeg klarte ikke å plassere henne og kan det for så vidt heller ikke lenger. Hun het Åse og var vel fra Namsos og hadde jobbet noe sammen med Tobias en gang i tida.

På Værnes kom min kjære smilende og hentet meg og da var alle problemer blåst bort. Det var utrolig deilig og hun kjørte meg pent og rolig helt fram til Fannrem hvor hun stilte med deilig «norsk» middag. Det var utrolig godt og det var i det hele tatt veldig godt å komme hjem. Skåret i gleden var at bagasjen ikke ble med. Men jeg fikk melding i løpet av kvelden at den var oppsporet (men ikke hvor) og at den ville bli sendt til aktuell flyplass. Hva det betyr, gjenstår å se, dersom den nå havner i Kristiansand hvor den ble etterlyst kommer jeg til å le.

Jeg har ikke laget noen oppsummering av turen ennå, det kommer kanskje senere. Jeg har hatt det bra, det har vært mye arbeid, men også mange gode opplevelser. Men som sagt godt at det hele er slutt for denne gangen.

Den store Amerikareisen dag 29

da er jeg på vei heim og godet er det. Ferdig med den første flyturen og er nå i Chicago hvor det blir en drøy time å vente på flyet til København. I København har jeg 40 min fra dette flyet lander og til Trondheimsflyet går. Det er et Widerøe fly som går via Sandefjord. Dermå jeg ta ut bagasjen og gjennom tollen før jeg må ut igjen til samme flyet, akk ja, gamlelandet.

Litt trist å reise fra SLC og gode venner og særlig Elaine og Jeff. Men det kan jo hende at det blir mulig å treffes igjen. Det skal i alle fall bli godt å komme hjem.

Det varer jo ikke lenge før det blir kurs igjen, men først skal vi til Røros og nyte Dalakopa sammen med Brazz Brørs. Det blir kjekt. Nå blir det natt på flyet!

Den store Amerikareisen dag 28

Hva kan vel passe bedre som avslutning på et langt opphold, enn utsikten fra hotellvinduet i morges. Jeg vet ikke hvor kaldt det var, men det føltes som det var bortimot 10 minus. Salt Lake City har ganske store problemer med luftforurensning slik at ved dager som dette har det en tendens til å bli ganske mye SMOG. Om de virkelig klarer å gjøre noe med det problemet, gjenstår å se, men det må nok ganske sterk innsats til for å få det til.

Mitt opphold her er imidlertid omtrent avsluttet. Jeg har en natt igjen samt pakking av koffert etc. Det blir spennende å se om jeg får plass til alt, jeg håper det beste. Litt overvekt blir det nok uansett.

Har også avsluttet foredragsvirksomheten med et siste foredrag om skifter og hvilke muligheter som finnes på Digitalarkivet og det virket som tilhørerne også denne gangen var fornøyd. Jeg har holdt 12 presentasjoner i alt tror jeg og har hatt mellom 1100-1200 tilhørere til sammen. Det er selvfølgelig ikke det antallet forskjellige personer, men det kan man ikke telle. Jeg er i hvert fall godt fornøyd.

I dag har jeg også hatt den siste testen på veien mot akkreditering som profesjonell genealogist, har vel litt følelse av at det gikk greit, men man kan jo aldri vise. Det skal være en muntlig gjennomgang helt til slutt når bedømmelseskomiteene har fått sett på svarene mine. Men det tas over Skype.

I morgen blir det nok ikke noe reisebrev for da sitter jeg på fly over Atlanteren, kanskje det blir en oppsummering når jeg er kommet hjem. Takk for følge alle sammen!!

Den store Amerikareisen dag 27

Selv om jeg har opplevd mye og hatt det veldig bra, er jeg glad for at det hele snart er over. Har gjennomført min nest siste presentasjon i dag om tinglyste dokumenter. Først litt generelt bakgrunnsstoff og så gikk vi sammen gjennom noen eksempler. Flere av deltakerne klarte å finne sine folk og dermed bekrefte eller avkrefte hva de hadde av informasjon fra før. Det var ganske artig og jeg tror vellykket.

Ellers har dagen vært preget av test for eventuell akkreditering. Jeg har ikke lov til å si noe om testen, men jeg tror kanskje det gikk sånn noenlunde. I morgen er det siste runde.

Men for øvrig har ikke dagen bragt så mye nytt. I tillegg til testing og kveldspresentasjon, skal jeg ha møte med sjefen for genealogisk avdeling i Family Search i morgen. Han ønsket å treffe meg for å si ordentlig adjø. Det er hans som har lagt ting til rette for at jeg har kunnet være så lenge her i SLC. Bare hotellregningene kommer jo opp i betydelige beløp.

Klokka er halv elleve og det er tid for tenke seng og søvn, det er ikke like lett å sove i et rom hvor det går en ventilatorvifte hele natten. Men det er den eneste måten jeg kan få senket temperaturen noe. Her i 14. etasje er det ikke mulig å åpne vinduer. God natt alle sammen, det vil si dere er jo i full gang med et eller annet når dere leser dette, klokka er vel halv syv i hjemlandet tror jeg.

Den store Amerikareisen dag 26

Jeg har jo hatt bilde fra Mormon Tabernacle Choir før, men jeg syntes kanskje det passet i dag også. Det er en god halvtime og starte dagen med. Den som ønsker å høre koret kan gå til deres YouTube side: https://www.youtube.com/user/MormonTabChoir hvor det finnes mange klipp. Dagens framføring blir ikke tilgjengelig her på en stund. De hadde også fått orkesteret sitt på plass. Ellers er det artig å se hvor profesjonelt opplegg de har med 7 kameraer tror jeg, hvorav 4 er betjent, de øvrige er fjernstyrt. Jeg ble sittende sammen med en del franskmenn som hadde vært på Rootstech. Det er alltid slik at spesielle gjester blir ropt og må reise seg, så da måtte jeg også det selvfølgelig, jeg hadde jo også vært der.

Det skal være en samling med omkring 25 norsk-amerikanske slektsforskere denne uka og jeg har vært sammen med dem ved alle mine besøk her i SLC. De kommer fra hele USA og har slekt svært så spredt i Norge. Tre av dem inviterte meg ut på lunsj i dag og der kom det tre til av gruppen slik at vi var sju. Det var i et nedlagt verksted etc. for de gamle trikkene i byen og som nå har et stort kjøpesenter med flere spisesteder. Vi gikk på en restaurant som også er et lite bryggeri hvor de lager eget øl, mon tro om jeg ikke har hørt om et slikt konsept før…. Både maten og ølet var godt, jeg drakk Latter Days Porter.

I kveld var det samling for gruppen med norsk-amerikanerne og dette inkluderte Laila Christiansen fra Norge, heia Laila!!! Hun har vært trofast hjelper ved Norwegian Lag Week i mange år og har hjulpet mange med å løse gåter tidligere år. Mitt bidrag i år blir to foredrag om tinglyste dokumenter og om skifter. Jeg foreslå at jeg kunne få innput fra deltakerne om eksempler og jeg fikk en god del som jeg må se på.

Jeg har gjort lagt merke til at amerikanske foredragsholder innen slektsforskning har 2 eller flere bokstaver etter navnet sitt for å tilkjennegi at de er akkreditert på en eller annen måte og dette gir jo et kvalitetsstempel på det arbeidet som utføres. Under SLIG var jeg den eneste som ikke hadde noen bokstaver.

Jeg startet en slik akkrediteringsprossess for over et halvt år siden fordi jeg tenkte det kunne være nyttig og jeg passerte nivå 1 uten særlige problemer. Så har jeg gått og ventet på de neste to nivåene som er en form for skriftlig test uten å høre noe. Under Rootstech hadde organisasjonen som heter ICAPGEN en stand så jeg la fram problemet. De beklaget det hele og kunne fortelle at de har ikke klart å organisere noe i Norge. Spørsmålet var da om jeg kunne få gjort dette mens jeg er her og det svarte jeg ja på, så mandag og tirsdag formiddag blir det skriftlig eksamen og består jeg dette kan jeg putte AG (accredited genealogist) bak navnet mitt, det blir kult, og da kan jeg sikkert øke prisen også……

Den store Amerikareisen dag 25

Da er årets Rootstech konferanse over og de tusenvis av slektsforskere er vel stort sett på vei hjem, forhåpentligvis full av inspirasjon litt ny lærdom. Jeg er glad for at jeg har fått gitt et lite bidrag. Også dagens presentasjon gikk bra etter de tilbakemeldinger som jeg har fått. Antall deltakere var betydelig lavere enn ved de tidligere presentasjonene. Det var godt over 100 tilstede og jeg er meget godt fornøyd med det. Og jeg fikk sagt det jeg ønsket om skifter og dødsmeldinger i Norge, Danmark og Sverige. Det var en god del forholdsvis drevne personer tilstede og jeg fikk inntrykk av at de også hadde fått med seg litt nytt.

Jeg har et par oppdrag igjen før jeg kan reise hjem på onsdag. En del Norsk-Amerikanere skal ha ei uke med slektsforskning her før de reiser hjem. Det skal etter det jeg har fått opplyst være 25 stykker som samles. Jeg har lovet å bidra på mandag og tirsdag kveld med litt faglig bidrag om pantebøker og slikt og om skifter. Det er jo tema som jeg har snakket om før. Til det første tar jeg utgangspunkt i det jeg brukte under SLIG, tar bort Danmark og Island så tenker jeg det blir bra. Ellers får jeg sette av litt tid for å kunne ta en del flere eksempler og kanskje problemer som deltakerne har.

I morgen er det søndag og da er det The Spoken Word and Music i Tabernaklet med koret, og siden det er siste mulighet har jeg tenkt kanskje jeg skal ta meg en tur. Vi får se. Ellers er det noen av norsk-amerikanerne som vil ha meg med på en lunsj-avtale, det blir hyggelig. For øvrig har jeg nok litt forberedelser å gjøre til mandagen og tirdag.

I kveld har jeg vært hjemme hos Rocky og Stan Lindaas. Han har aner fra Lindås utenfor Bergen. Vi har kjent dem lenge og vi var også hjemme hos dem i fjor. Det var veldig hyggelig og de laget et deilig måltid med laks stekt på grillen. Og i motsetning til bespisning ellers i dette landet var det riktig størrelse på porsjonene. Vanligvis er et måltid her omtrent det som vi til vanlig ville dele over tre dager. Det skal bli godt å komme hjem til fiskepuddingen!

Den store Amerikareisen dag 24

Rootstech er over halvgått og jeg har faktisk bare 4 hele dager igjen før jeg endelig kan vende nesa mi hjemover til min kjære. Disse fire dagene vil jeg antagelig ikke ha noe problem med å få til å gå, men det får bli etter hvert.

Dagens bilde er egentlig fra i går, det er Elaine som har tatt og det ser jo faktisk ut som jeg smiler. Har noen bilder fra i dag også tatt av gode hjelpere, men de får eventuelt vente til siden. Du ser vel hva jeg har på meg Arne?

Dagens foredrag i en like stor sal var litt mindre besøkt, 223 stk, men det var langt over mine forventninger. Det var litt sånn veldig begynnergreier i dag, og veldig mange v de som holder på med Skandinavia har holdt på en god stund og er kommer forbi det stadiet. Men jeg fikk mange gode tilbakemeldinger likevel. Dagens foredrag ble tatt opp, men bare lyden, det vil vel kanskje bli tilgjengelig på sidene til Roots Tech etter hvert.

Men dagen startet lenge før dette. Family search pleier å invitere sentrale personer innen «businessen» og Elaine og hennes overordne har funnet ut at der hører jeg hjemme, og det er hyggelig. Jeg har vært med på et slikt arrangement tidligere, men denne gangen var det ganske mye hyggeligere fordi jeg kjente en god del folk fra før. Jeg ble plassert ved siden av direktøren for Arkiv Digital så vi pratet jo i vei på Svorsk om diverse tema, alt fra programmet deres via nåværende president og til skiføre i fjellene i Utah (som jeg ikke vet noe om). Årets gave til alle sammen var et fikst stativ som en kan feste iPader og lignende til, f.eks. når en skal ta bilder av dokumenter. Det er mye bedre enn det jeg har fra før.

Dagens «åpningsshow» var viet afro-amerikanerne. Flere fine innslag der, men det beste var ved LeVar Burton som holdt en intenst og gripende innlegg om Afro-Amerikanernes skjebne. Hans første filmrolle var i Roots som han også viste et lite klipp fra. Det hele ble avsluttet av et fantastisk kor som framførte en del afrikanske sanger.

Nytt av året så har man laget et lite område som kalles Coaches Corner. Her er en masse «eksperter» som gir råd og veiledning til hjelpsøkere. Det er avsatt 20 min til hver, og det er jo ikke mye man får gjort og vist på den korte tiden. Det ble litt krøll så jeg hadde 4 personer hvorav to drev undersøkelser i Finland, og det er jo ikke min sterke side. En hadde Danmark som sitt område og den siste var interessert i både Norge og Danmark. Hun hadde et kjempestort familitre på Ancestry som var laget av profesjonelle, men nå ville hun prøve å finne ut litt selv og stod for så vidt på startstreken. Men jeg fikk gitt litt hjelp til alle 4.

I morgen er det siste foredrag under Rootstech om skifter i Sverige, Danmark og Norge. Det er jo et svært tema og litt mere komplisert enn kirkebøker og folketellinger. Vi får se hvordan det går.